John Olav Nilsen&Gjengen, Vika
John Olav Nilsen&Gjengen er definisjonen av begrepet «hjertet utapå skjorta».
Hypen har ligget tjukt utapå det siste halvåret. Uten annet enn et par myspace-låter og en urørt-finale å vise til havnet sitatvennlige John Olav Nilsen over to sider av nærsagt alle magasiner nær deg. Men mer eller mindre presise sammenlikninger av typen «Den nye Jokke», «Norges Håkan Hellstrøm» utelater dog et viktig faktum – John Olav Nilsen & Gjengen er ikke bare glad i alkohol og er ikke bare villige til å være åpne om skandaler og helvete. De sitter også på et knippe knallsterke låter som lener seg på britisk åttitalls arbeiderklasserock. Noe de førti minuttene og ti låtene som ble presentert for et stadig voksende publikum foran Vika-scenen også vitnet om.
For å ta det åpenbare først; Nilsen er en gudegave av en frontfigur for ethvert band. Begrepet «hjertet utapå skjorta» har sjeldent passet bedre på en norsk vokalist. En deilig sjarmerende blanding av arroganse og sårbarhet, innbitthet og ønske om å kommunisere gjør ham til en av de mest naturlige frontfigurene landet har i disse dager. Og jaggu klarer han seg ikke tålelig bra vokalmessig, live også.
«Ti Ganger Tusen» viser seg som en live-vinner, vakre «Hull i Himmelen» er en liten perle av og en ny Clash-aktig ballade(!) i «Si Det» (?) sitter som et skudd. Riktignok lener bandet seg tidvis i litt for stor grad på frontmannen sin, men der gjengen bak ham i stor grad var en klump rundt foten på by:larm, har tida i øvingslokalet kommet godt med også for dem. Misforstå meg rett – de er ikke verken distingverte eller elegante ennå og det går heldigvis litt for fort, rett fram. I forhold til tidligere snakker vi skranglete tight, framfor fullstendig uvørent og ukontrollert.
John Olav Nilsen&Gjengen leverer neppe Øyas klareste femmer. Til det er det ennå litt for langt opp til de aller beste i klassen, men uten engang å ha en skive i ryggen takler John Olav Nilsen&Gjengen live-jobbing uforskammet godt. John Olav Nilsen&Gjengen anno August 2009 er rett og slett lyden av lovnad om en debut av det glimrende slaget.
