Horn, strykere, allsangkoring, male store bilder og generelt svulstig poprap med innslag av stor radiovennlighet. Hør på albumets første singel «Glorious», så forstår du hva det menes. Samme gamle Macklemore, med andre ord. Rapperen har uttalt at han var på et godt sted i livet da han spilte inn Gemini, noe som visstnok speiler musikken på albumet, til BBCs Zane Lowe.
Altså, jeg syns Macklemore, en helt ok rapper i bunn og grunn, stort sett har laget sånne låter. Forskjellen er vel at det er enda med Macklemore i monitor. Den livsbejaende faktoren på Gemini er skrudd opp til 11, enten man liker det eller ikke.
❤️ Elsker ❤️
Kompromissløsheten må applauderes. Macklemore er rap for folk som ikke liker rap – ikke at det er noe galt i det – men det er likefullt sant. Han viser for så vidt en bredde i Gemini. Det går lykkepille-høøøyt og det går lavt med ballader (som ikke nødvendigvis er eviggrønne, men lell). Høydepunkter er “Willy Wonka” og “Corner Store”.
? Elsker ikke ?
Det er mye munter rap om hvor greit ting kan være bare man er på riktig sted i livet. Puh. Macklemore føler mye, enten om det er om å jobbe seg opp fra en sjelelig grøft eller om hvor kult det er å…være glad. Hjelp til selvhjelp, om du vil. Det kan bli litt mye.
Ali Soufi
