Macho yrker for tøffe menn

Inne i et klasserom på Mysen videregående skole i Østfold står en 17 år gammel gutt og måler blodtrykket til en medelev.

Han er én av to gutter i en klasse på 16, og har havnet her litt tilfeldig.

For den store interessen til Mekan Asani er fotball. Han spiller på A-laget til Askim, og har siden han var liten drømt om en plass i troppen til yndlingslaget Manchester United – en typisk guttedrøm!

Isteden står han her nå i hvitt fra topp til tå med nyvaska hender rundt en pumpe festa til et stort armbind, eller en mansjett som det også heter, på klassekameratens overarm.

Mekan går nå i andre klasse på Helsearbeiderfag, og kjenner seg stolt over valget sitt – men han har ikke kommet hit helt uten motstand.

For blant flere av medelevene var det noe med den hvite helsedrakten som fikk det til å boble litt i halsen første gang de så ham.

Det er noe feminint over den, mente de. Noe med det bildet som skurrer… «Er du homo, eller? Hø-hø.»

SKRAP PÅ BILDET: Mekan Asani valgte å gå helsefag på videregående skole i Mysen, og ikler seg nå den kjente, hvite drakta til mange av timene sine. Hadde han valgt mer tradisjonelt, ville han ha endt opp med idrett isteden.

Noen klasserom bortenfor det sterile helsefagrommet hvor Mekan måler blodtrykk, har 24 skoleelever tatt plass bak hver sin pult.

Foran dem ligger klaser med fargeblyanter som de plukker opp og studerer – som om de er noe fremmed.

De vet ikke ennå hvorfor de er der inne, men oppgaven de får skal snart avsløre hvor kjønnsdelt norske ungdommer fortsatt tenker om arbeidslivet.

– Jeg vil at dere tegner en bilmekaniker, kommer det fra front.

Elevene setter blyantene til papiret og begynner å tegne. Mens de holder på får de beskjed om å gi mekanikerne sine en identitet; en alder, et bosted, et navn.

Elevene skriver. «Kåre, Leif, Petter, Thomas…»

– Bilmekanikere har ofte skjegg, ikke sant? Sier en av dem når han viser fram sin tegning av en mann med kaps på hodet.

Når de samme elevene blir bedt om å tegne en sykepleier, får mange et helt annet bilde i hodet: En kvinne med langt hår ikledd hvit uniform med røde kryss på.

Et typisk jentevalg, tenker mange om jobbene i pleie- og omsorgssektoren.

– Man tenker at det er mer vanlig at det som blir sett på som det tøffe kjønnet velger de mer macho yrkene. Hvis jeg ser for meg en sykepleier, så ser jeg for meg ei dame – det er bare sånn det har blitt, sier en av dem.

Og kanskje er det ikke så rart at det er sånn det er blitt, når 8 av 10 arbeidere i Norges største yrkesgruppe, fortsatt er kvinner.

Blant elevene i videregående skole som har valgt helse- og omsorgsfag, er tallene helt like, altså vil ikke statistikken endre seg med det første.

SKRAP PÅ BILDET: Bildet over viser en helseklasse på Mysen VGS som den er i dag. Om du skraper får du fram klassen slik den ville sett ut med halvparten gutter og halvparten jenter. Vanskelig å se for seg?

At Mekan Asani endte opp på helsefag, var som sagt litt tilfeldig.

I løpet av seks måneder i vinterhalvåret 2016/17 måtte nemlig familien Asani to ganger ha hjelp av 113.

Begge gangene var Mekan vitne til at ambulansepersonell, både kvinner og menn, tok hånd om mamma Mirlinda da hjertet hennes sa stopp.

– Da ambulansen kom andre gang sa de at jeg og broren min hadde gjort en god jobb.

Noe skjedde inne i både hodet og hjertet til Mekan da.

– Jeg følte at dette her kan faktisk være jobben min, å jobbe med- og hjelpe mennesker.

Skolesøknaden ble endret der og da. Fra idrettsfag til helsefag.

Hjerneforsker Kaja Nordengen skriver om hvordan miljøet vi befinner oss i, påvirker hjernen vår i boka «Hjernen er stjernen».

At alt vi eksponeres, eller utsettes for, er med på å gi oss nye assosiasjoner og tankemønster.

Fra man blir født og gjennom hele livet bombarderes man nemlig av inntrykk gjennom familie, venner, bloggere og tv-serier.

Det man eksponeres for har mye å si for hvordan man blir – for hjernen er plastisk, skriver Nordengen. Den kan formes.

Opplevelsene man utsettes for danner nye nervebaner i hjernen vår, og hvis man vokser opp i et tradisjonelt miljø, med tradisjonelle kjønnsmønstre, for eksempel – så er det mer sannsynlig at man begynner å se for seg, og ikke minst tar, egne valg som er mer tradisjonelle.

Hvis, derimot, barn og unge med egne øyne, gjentatte ganger, får se – for eksempel mannlige sykepleiere eller kvinnelige byggmestere, så vil det etter hvert ikke være så rart å se for seg en mann i hvit uniform på et sykehjem, eller en kvinne med vernehjelm på hodet og en hammer i hånda på en byggeplass.

Veldig mange tenker fortsatt at noen yrker passer bedre til menn, mens andre yrker passer bedre til kvinner.

I en spørreundersøkelse gjort av Norstat på vegne av NRK, svarer ni av ti unge at de kjenner til påstanden.

– Når man skal være brannmann eller politi, så er det fysisk sett sånn at du må være litt sterkere for å klare jobben, sier en elev.

På Mysen ønsker rektor Brynjard Rønningen å endre på denne oppfatningen, men han opplever at det tar tid.

– Vi må ha noen forbilder, noen som går foran og setter en standard, sier han.

På linjene med byggfag og teknikk- og industriell produksjon, hvor vi finner noen av fremtidas mekanikere, er flere enn 90 prosent av elevene gutter, både på Mysen og i resten av landet.

I tillegg til få søkere, viser tall at det er mer sannsynlig at jenter slutter eller bytter studieretning, dersom de har valgt utradisjonelt, enn ellers på videregående. Akkurat som gutter på de «typiske jentefagene».

Tall fra Utdanningsdirektoratet og SSB viser at over en tredel av jentene på landsbasis som går byggfag, ender opp med å slutte.

Rønningen tror det hadde hjulpet om man greide å få flere kvinnelige lærere til de mannsdominerte linjene.

– Men så langt har vi ikke hatt kvinnelige søkere, sier han

SKRAP PÅ BILDET: Bildet over viser en byggklasse på Mysen VGS som den er i dag. Om du skraper får du fram klassen slik den ville sett ut med halvparten gutter og halvparten jenter. Vanskelig å se for seg?

Mens kjønnsforskjellen på fag som bygg og teknikk har vært lik veldig lenge, har det skjedd en endring på helse- og oppvekstfag;

I løpet av de siste 10 årene har andelen gutter som søker gått fra 11 til 22 prosent.

Mekan Asani vil være med på å gjøre helsefagene enda mer populært blant gutta.

Han tror det kan være til god hjelp for andre gutter som kommer etter ham, at han har gjort et utradisjonelt valg – og håper at fordelingen av gutter og jenter blir mer lik med tiden.

– Vi gutter må forklare andre barn og unge som skal velge videregående at helse ikke er et jentefag.

Mekans klassekamerat Hussain Abas Alsamad mener dessuten at de få guttene som går helse har et ansvar for å verve flere.

– Å si at, ja, det er en jentedominert linje, men det trenger det ikke å være. Faget er ikke jentete; Det krever styrke, det krever hjerne, det krever at man skal jobbe med kroppen.

Ikke minst så er jobbmulighetene gode, understreker han.

– Det er jo en linje med mye fremtid. Vi har jo eldrebølgen og en masse gamlinger som skal tas vare på. I fremtida kommer vi til å trenge flere helsepersonell, og mange jenter er smartere enn oss gutta der – fordi de vet at ved å ta helsefag, så har de nesten garantert en jobb i fremtida.