Billy Talent føles som et ganske nytt band, men faktum er at de fire medlemmene har spilt sammen i snart tyve år. Siden 2001 under navnet Billy Talent, og siden den gang med stadig større suksess kommersielt. Kanadierne var det eneste harde rockebandet på Bergenfests åpningsdag, plassert midt mellom koselige Laleh og voksne Lars Winnerbäck, men et hundretalls fans hadde likevel kjøpt billett og skapte god stemning foran scenen. Resten av området var godt besøkt av festivalgjengere på jakt etter nye inntrykk. Som de også fikk.
Billy Talent er vant til å spille festivaler, og vokalist Ben Kowalewicz både overbeviste og sjarmerte momentant i sin vante punk-uniform bestående av trange svarte bukser og ditto Ramones-skjorte. Hele scenen var faktisk svart og hvit. Fra backdropen, via trommene til musikernes klær. Gjennomført stil. De eneste hederlige unntak var gitarreimen til Ian D’Sa, og det lille kanadiske lønnebladet som han har på den ellers hvite gitaren. Etter en liten hyllest til avdøde MCA i form av Beastie Boys «So What’cha Want» som intro handlet det om tunge riff og fengende punk i en time.
Billy Talent gjør seg aller best når de øser for fullt, som i åpningen med «Devil In A Midnight Mass» og «Turn Your Back», og ikke minst med den helt ferske «Viking Death March» som underlig nok, til tross for sin nye datostempling, fikk ekstra god respons fra fansen. Bandet spilte bra, lyden var akseptabel, og publikum responderte delvis på låtene, selv om det ikke tok helt av. Den helt spesielle vrengte gitarlyden til D’Sa imponererte aller mest, og da bassisten ble feiret med spontan norsk bursdagssang var alle på lag i solskinnet.
Midt i settet gikk Billy Talent over til å gjøre en del roligere sanger, noe som helt naturlig dempet stemningen litt. Ofte kan dette fungere fint på hardere rockekonserter, men i gårsdagens tilfelle henfalt mange til å se mer på de vakre omgivelsene på Bergenhus festning, eller til å slå av en prat med sidemennesket, enn å fokusere på musikken. Billy Talent lot dog ikke fansen eller det øvrige publikum sovne helt hen, for avslutningen med melodifestivalen «Devil On My Shoulder», magiske «Fallen Leaves» og klassiske «Red Flag» fikk det til å koke blant de allerede troende, og fikk resten av føttene på gresset til å trampe litt ekstra med.
Billy Talent på Bergenfest 2012 var farlig nær en femmer. Om det hadde vært skriftlig eksamen ville nok Billy Talent klaget på for streng sensur, men konserten de gjorde på Hove i 2007 viste enda mer av hva som bor i bandet når de virkelig evner å engasjere tilskuerne fra start til mål.
