Manbeast

Dorulltaxi, en sandversjon av P Diddy og Manbeast. En fin fridag i Durban.

 

Fettete ruter, rustne fjærer som stikker ut av setene og en hel haug doruller i bakvinduet er ikke vanlig i alle taxiene her altså. Og kassettspillere teipet fast til ryggen på førersetet og halvlitersglass på dashbordet er også ganske sjelden, men i går hadde vi gleden av å oppleve alle ingrediensene på en og samme tur. Det er alltid spennende nå du lurer på om det er nok menneskefett på innsiden av frontruta til å smøre en brødskive, og om det er snørr, sperm eller stearin som henger som en dråpe fra kassettspilleren. De tre brune, fingerbrede stripene ned langs siden av passasjersetet var sikkert ikke avføring eller blod og det er langt fra sikkert du vil få stivkrampe av å hekte deg fast i spikeren som kommer ned fra taket. Til tross for denne lille livs-bingoen, kom vi oss greit tilbake til hotellet vårt.

Vi skulle egentlig kommet med denne bloggen i går, men siden det var lørdag var det ingen som skulle bruke internett. Dermed var alle internettcaféer stengt fra klokka fire av, og denne bloggen kommer først nå. En liten strek i regningen, men vi håper dere finner en måte å overleve på.

 Strandliv for en gangs skyld

Gårsdagens uvante fridag ble tilbrakt langs stranda her i Durban. Vi begynte på South Beach og beveget oss oppover til North Beach og tilbake igjen. Etter to uker i Satans Helvetesfryser, Johannesburg og Bloemfontein, er vi sulteforet på alt som ligner sommer. Plutselig var det kjempespennende å se dårlige surfereog folk som knapt klarte å treffe volleyballene i sanda. Men, folk som klasker på trommer i fellesskap er like elendig underholdning her i Sør-Afrika som hjemme i Norge.

Noe vi gjerne skulle sett mer av på norske strender, er enorme sandkopier av kjente landemerker. Her har vi blant annet sett flere av VM-stadionene i full sandblomst.

 

Og hva skal man si om en sandfigur som kombinerer Jennifer Lopez, P. Diddy og et anti-HIV budskap?

 

Det som er det aller beste med spisesteder langs strandpromenader, er at du i løpet av en times tid, har kunnet se minst ett eksemplar av alle mennesketyper: Mannen med den kolossale, gule svetteflekken midt på ryggen; de billedskjønne feriekjærester; mannen med så mye sårskorper i hodebunnen at vi utsatte lunsj i tre timer; familien der alle spaserte langs promenaden med dusjhetter på hodet; den nyrike og smellfeite russeren som dro ut en halvkilo sedler som han telte høyt rett foran nesa på kelneren; de tre, kritthvite muskelbuntene som jogget langs South Beach, i bar overkropp og i følge med tre schäferhunder. Ikke alltid like stilig, men en uutømmelig kilde til topp underholdning.

 

Byen her er full av fjonge skilt og endeløse reklameplakater for billige aborter i skjønn forening. Alt kan reklameres for, over alt. Utvalget av navn på bedrifter i Durban er såpass friskt, at vi ikke utelukker at MANBEAST er en ganske fet butikk. Eventuelt en dritkul fyr.
 
Durban er ganske bra altså.

 

Vi snakkes på P3 alle hverdager under hele VM, på NRK P3 mellom klokka 1602 og 18, i tillegg til søndager fra 12 til 14.