Hele veien fra Mandal, Kristiansand og Gjøvik kommer punkbandet Daufødt for å erobre den norske livescenen med sinte tekster, vrengte gitarriff og grove grimaser.
Undergrunnshypen ble for alvor et faktum i høst, og i vinter varmet de opp for selveste Honningbarna på turné. Selv om de tunge punklåtene deres ikke er New Music Friday-materiale (ifølge dem selv) finnes det mange andre grunner til å åpne øynene for dette fargerike firkløveret.
Men hvem er egentlig Daufødt? Og hvorfor er de så sinte?
– Vi er bare fire stykker som liker å komme sammen, og spille jævlig høyt. Og fort, sier bassist Eskild Myrvoll.
Vokalist Annika Linn Verdal Homme beskriver dem på en helt annen måte:
– Jeg så på Kvelden før kvelden og så Sissel Kyrkjebø stå og synge som en statue, utrolig mektig og rak i ryggen, og jeg bare, «Hvordan i helvete får hun det til? Å stå helt stille når hun synger?».
– Daufødt er det totalt motsatte.
Urørt mener:
«Med masse energi og et forfriskende sinne leverer gjengen i Daufødt musikk som får deg til å ville kaste deg inn i moshpitten og hyle med. Låten «Nå Rakner Alt» er ingen unntak, med en helsøpt produksjon, godt samspill og ikke minst et enormt fengende riff. Det er bare å komme seg på konsert!»
«Er det rockeband nok?»
«Nå Rakner Alt» handler om når man går på en smell i livet. Både som en metafor, men også når man bokstavelig talt faller med trynet først i asfalten. Musikken til Daufødt passer best for menn på 35 år, i følge statistikken til Spotify. I følge Annika passer den best når man trenger å konsentrere seg på lesesalen. Eller når man er sint.
Og det er hun ofte. De beste tekstene til Daufødt fødes ut av sinne.
– Det skjer mye drit i Kristiansand, så det er veldig lett å skrive om. Det er akkurat som om Kristiansand finnes for å gi meg noe å skrive om.
Hva slags drit?
– Min hjertesak er indoktrinering av barn i kristendommen, som jeg også var en del av, men ikke så direkte siden mine foreldre heldigvis ikke er så kristne. Det skjer jo fortsatt at barn i barnehagen blir tatt med i kirken i påska for å vifte med palmeblader og synge «hosianna». Det er veldig lite snakk om at det kanskje ikke burde være sånn.
Annika skriver de fleste tekstene, og ellers i bandet er arbeidsfordelingen ganske lik. Alle tar med låtskisser til øving, og det er ofte mye forskjellig siden de fire medlemmene har ulik musikalsk bakgrunn.
– Det er nok meg som har med mest popting, så blir Eirik en slags kontrollinstans; «Er det rockeband nok?», sier Eskild.
– Vi er aldri sånn, «nei, fy faen, vi gidder ikke teste det». Vi spiller det alltid et par ganger, og hvis det ikke låter riktig, så driter vi i det. Men vi er veldig åpne med tanke på ideer, sier gitarist Eirik Albrethsen Reithaug.
En inngangsport til punken
Åpen er generelt et ord som beskriver Daufødt godt.
– Jeg tror vi tjener mye på å være et band som ikke er i den punk/hardcore-bobla, som bare hører på det, og bare går kledd som punkere. Det er digg å åpne litt og få input fra andre steder også, sier Eskild og nevner både låter fra MGP Jr. og boyband.
– MGP Jr.-låtene er faen meg bangers. Den balladen til han Jørgen, «Din Egen Vei».
Tror dere at det gjør dere mer tilgjengelig for en som ikke vanligvis hører på punk?
– Ja, det tror jeg. For meg så var Honningbarna en inngangsport til dette. Det hadde jo vært sykt fett om vi kunne være inngangsporten for andre til denne typen musikk, sier Annika.
Samtidig kommer det tydelig frem at Daufødt først og fremst er et liveband. Det er først da man forstår at man kan like punk selv om det ikke er det man hører på i hodetelefonene.
– Vi tror og håper at det er supertilgjengelig selv om musikken kanskje ikke er det. Det å gå på gig, det kan alle gjøre. Ingen stiller noen krav, bare ikke vær en drittsekk. Det er den eneste regelen, sier Eirik.
– Det blir ganske grovt
Daufødt er kanskje ikke så opptatt av å ha et punkete image, men en av punkens viktigste kjerneverdier ivaretar de i aller høyeste grad.
– Det jeg synes er utrolig bra med punkescenen er at band er så gode på å involvere publikum. Det er det som gjør det til en mer kollektiv erfaring, sier Eskild.
Og med involvering mener de at Annika brøler folk i publikum i trynet, noe som kommer helt naturlig for henne.
– Det er noe av det gøyeste jeg vet, folk får kick. Det blir en konfronasjon å få den i fleisen. Trynet mitt når jeg synger som jeg gjør, det blir ganske grovt. Jeg tenker hver gang at jeg burde begynne å trene, sier Annika.
– Vi burde begynne med spinningtime sammen. Gruppespinning. Det kunne vært en web-serie: «Get in shape with Daufødt», sier trommis Mads Antonsen.
Kan Daufødt bli det første punkbandet som går viralt med treningsvideoer? Om ikke har de en plan B:
– Vi vil turnere over hele verden. Selge ut arenaer. Spektrum i en måned. Karpe har allerede tatt august 2021, så kanskje vi skal ta september?
