– Jeg var ikke akkurat topp ti på skolen, sier Simon Heitmann Olsen (20).
På denne tiden for to år siden var han i ferd med å avslutte videregående da han gikk inn i en eksistensiell krise. De fleste av vennene hans skulle forlate Alta for å studere, men Simon hadde ingen slike planer.
Han ante faktisk ikke hva han skulle fylle resten av året med, men musikkhobbyen hadde han alltids.
Ikke for de kule
– Da jeg var veldig ung, var det på en måte ikke akseptert. Du skulle egentlig bare sykle rundt og være flink på å steile og sånn – det var ikke så kult å være musiker, som pappa er.
Som barn syntes Simon det var gøy å klimpre på farens keyboard. Musikersønnen kunne egentlig ikke spille, men likte å lage det han kaller «de rare lydene». En tidlig forsmak på Simons nå omfavnede tekke for sære, glitchy produksjoner.
Da han var 13, begynte Simon å henge på «Huset» i Alta. Her deltok han på ungdomshusets workshoper med produsenter fra Paul McCartney-skolen LIPA, han DJ-et, og etter hvert spilte han også i band med andre tenåringer.
Men det var først på slutten av videregående, da kompisene skulle forlate byen og Simon mutters alene slapp en sololåt, at han fikk et tilbud om å gjøre musikken til karrierevei.
Ble oppdaget i USA gjennom Urørt
Midt i den siste eksamenstida i 2019 lastet Simon opp den første Fijitrip-låten «New shoes» på Urørt.
Etter bare én måned, akkurat idet Simon var på vei inn i en sommerferie helt uten fremtidsplaner, tok Los Angeles kontakt med Alta.
– Det var en amerikaner som hadde vært inne på Urørt, av alle steder. Jeg måtte spørre ham hvorfor han gjør sånt, men han svarte bare: «Jeg går på de rareste nettstedene for å finne nye musikere.»
Det viste seg at amerikaneren representerte det lille indie-labelet Dreams Never Die i Los Angeles, og at han ville utgi Simons musikk.
– Da må jeg bare ta et friår, tenkte jeg.
Planen etter videregående var satt: Nå skulle Simon endelig konsentrere seg om det han var god til. Men det ble ikke mye fri det året, for han satt alene igjen i Alta og jobbet uten stans med musikken.
– Det var litt vanskelig, og veldig fint også. Jeg tror jeg har lært mye om meg selv, sier Simon om året han tilbrakte foran laptopen og mikrofonen.
Våren 2020 ga Dreams Never Die ut Fijitrips første EP «Tech», til entusiastisk omtale på engelskspråklige musikknettsteder som Variance. Amerikanerne og britene elsker den innovative musikken til den mystiske, 20 år gamle fyren fra eksotiske, nordlige Alta.
Han hadde kanskje ikke noe stort label i ryggen, og Fijitrips strømmetall og følgertall er fortsatt beskjedne. Men undergrunnssuksessen var nå et faktum, og Simon pakket kofferten for å flytte til Tøyen og et liv som fremadstormende indiemusiker i hovedstaden.
Mener Simon er en artist med egenart
Lasse Lokøy er bassist i Stavanger-punkbandet Sløtface, som gikk helt til andreplass i konkurransen om tittelen «Årets Urørt» i 2015. I dag er han også aktiv med et soloprosjekt, der han produserer musikk som ligger nærmere Fijitrip i stil.
Han er stor fan av nykommeren fra Alta.
– Jeg setter alltid pris på når artister lager musikk som er vanskelig å «kategorisere». Det føler jeg er tilfelle med Fijitrip. Jeg syns Simon er inspirerende og talentfull, både som produsent og sanger, og jeg tror han kan nå langt, sier Lasse.
Nina Gjertsen, prosjektleder i Urørt, er sikker i sin sak når hun velger ut Fijitrip med «Kill the game» som «Månedens Urørt».
– «Kill the game» er frisk og nyskapende. Dette er en låt der du kan oppdage nye ting hver gang du setter den på: lyder, tekstlinjer og stemninger. Jeg er imponert over hvordan han klarer å balansere alle komponentene i låten!
– Dette er et alternativt elektronisk popunivers som både fenger, fascinerer og utfordrer – og ikke minst gir en deilig vårfølelse i kroppen. Det virker som om alt er mulig i Fijitrips verden, og jeg kommer gjerne på besøk flere ganger, avslutter Nina.
Har aldri vært på Fiji
Simon liker å bedrive samfunnskritikk, både via musikken og via «visuals som får deg til å tenke litt». For ham representerer en klimaskadelig reise helt til Fiji en ekstrem virkelighetsflukt som kun de rikeste driver med.
– Jeg er en aktivist og klimaforkjemper. En «Fiji trip» føler jeg er noe veldig glamorøst og idyllisk, men verden går jo til helvete, så det er litt kult å spille på den kontrasten, sier Simon om artistnavnet sitt.
Ved siden av å problematisere virkelighetsflukt via flyreiser er Simon opptatt av hvor mye folk benytter teknologi til det samme. Derfor gir han Fijitrip-låtene titler som «Tech», «Madebymachines» og «Private social network».
– Det går hånd i hånd. Hvis du er ignorant og du bare vil ha «escapism», så er teknologien kun pur glede for deg. Men det er mye som er dystert og destruktivt ved å være omgitt av teknologi også. Algoritmene styrer livene våre.
Samtidig erkjenner Simon at det er uunngåelig for ham å bruke mye teknologi i arbeidet sitt. Han sitter tross alt og programmerer beats på et musikkprogram samtidig som tekst og melodi improviseres inn i mikrofonen.
Uten internett ville neppe en avgangselev fra Alta blitt oppdaget av en californier nesten 9000 kilometer unna heller.
Det blir ikke kult før det er rart
Etter snart et år i Oslo er det tid for neste kapittel i Fijitrip-sagaen. I april slapp Simon singelen «Private Social Network» som forsmak på den nye EP-en som kommer i juni, og endelig begynner prosjektet å høste oppmerksomhet også hjemme i Norge.
– Det er veldig surrealistisk for meg, sier Simon om å bli kåret til «Månedens Urørt» og planene fremover.
Han skal nemlig endelig bli vist frem til den norske musikkbransjen på Trondheim Calling og by:Larm senere i år.
– Det føles «full circle» for meg å komme tilbake til Norge, for å si det litt spøkefullt. Jeg har jo vært her hele tida, men det føles slik fordi jeg har gjort ting i USA og Storbritannia.
Selv lar han seg inspirere av britiske artister som The 1975 og The Streets.
– Det er musikk som ikke har pop-sangtekster, men artige tekster. Det samme finner du i noe gammel nittitallsmusikk: At det blir litt LOL etter dagens popstandard. Jeg tror ting må være litt rart før jeg synes det er kult.
Ikke vant med å spille live
Urørt er P3s plattform for de ferskeste artistene i Norge, og hver måned trekkes det frem en artist som det norske publikumet bør bli enda bedre kjent med.
«Månedens Urørt» er med i konkurransen om å vinne «Årets Urørt» og en spillejobb på «P3 Gull» i november. Det kan bli Simon om han når helt til topps, og nylig fikk han prøve seg på en intim live-setting hos «P3Live».
Men Fijitrip har aldri spilt konsert foran publikum før. Det skjer først neste måned, på Trondheim Calling.
– Planen er egentlig bare å lage det sykeste showet akkurat nå, så det er det jeg prøver å bruke all min Fijitrip-tid til. Jeg kan liksom ikke bare trykke play, det må være litt kult å se på også. Selv om noe høres kult ut, er det fortsatt ikke en bra konsert, avslutter Simon.
I april bar Whammyboy tittelen «Månedens Urørt». 23-åringen fra Moss lager musikk med et drømmende og psykedelisk lydbilde som kan plasseres et sted mellom Tame Impala og MGMT. Han ønsker å lage låter som gjør deg glad når du er trist:
Endring, 20. mai kl. 14.00: Saken er oppdatert med en video fra «P3Live».
LES FLERE SAKER FRA URØRT: