Den svenske duoen Korallrevens albumdebut av fjoråret, An Album by Korallreven, føltes som noe man hadde ventet for lenge på. For våre naboer i øst har, av en eller annen besynderlig grunn, vært den nasjonen som har lagt mest arbeidskraft i å skape sløy sensommerspop ut av den tropiske klubbsjangeren balearic beat.
Og særlig det Göteborg-baserte plateselskapet Sincerely Yours har med prosjekter som ceo, jj og The Tough Alliance latt estetikken knyttet til sjangeren, med glansbilder av møtet mellom den uberørte, vakre naturen og det post-industrielle samfunnet, ta overhånd over selve musikken. Musikk bestående av eterisk og klangfull vokal, dumpe og varme housebeats, og drømmende, men søplete synthvegger. Et uttrykk som nettopp føltes stagnert på Korallrevens albumdebut.
Dermed uteblir overraskelsene i stor grad når Sameblod igjen tråkker opp mange av de samme stiene som sine medsvensker. Det er særlig på spor som «Always», det gitarsamplende intermezzoet «//» og åpningssporet «Until We See» at selve drømmen om å befinne seg ute i skogen, langs strandkanten i solnedgangen, eller speidende utover store fjellandskaper trekker fokuset bort fra melodiene, og lar disse stå igjen avstumpede og uhåndgripelige.
Det hersker imidlertid liten tvil om at duoens debutalbum låter svært velslipt. Ta for eksempel herlige «UR Road», som er en av de gode grunnene til å sjekke ut skiva, hvor skimrende synther, fuglekvitter og en taktfast stormtromme kuliminerer i befriende plystring, mens stilrene og minimalistiske «Almost Virgin» klarer å gjøre overraskende mye ut av lite.
Sameblod er aller best når de våger å gå i strupen på sjangerkonvensjonene. Ta for eksempel albumhøydepunktet «Yukimi», en kortfattet og dansbar – men først og fremst konkret – elektronisk poplåt. Også verdt å nevne er basstunge «Loud», som tross iskalde trance-vegger likevel klarer å bære drømmene og storheten Sameblod søker.
Braided Memos har lydbildet og låtene til å gjøre seg fortjent til flere lytt. Problemet er at Stockholm-duoen går i samme fella som Korallreven – mangelen på flere virkelig gode albumkutt, samt egenart til å skille seg ut i den svensk-baleariske-popkulturen, henger som en bremsekloss over festen.
Kim Klev
