Mikael Åkerfeldt er minst like mye, om ikke mer, en nørdete prognisse som et notorisk metallhode. Det til tross for at det svenske femspannet per definisjon er et melodisk death metal-band, en subsjanger hvor våre søte brødre generelt er svært begavede; se bare til sjangerklassikeren Slaughter of the Soul av At the Gates.
Men gjennom sin tjuefem år lange karierre som Opeth-frontmann har Åkerfeldt alltid innkapslet låtene i sin forkjærlighet for King Crimson, Uriah Heep og rural, svensk progrock få andre enn ham og Dungen-leder Gustav Ejtes kjenner til. På sin siste plate, Heritage, slo den siden av Opeth ut i full, dog noe dvask, blomst.
Best er Åkerfeldt & Co. når deres to musikalske ansikter – det vennlige og det ekstreme – forenes. Og det virker Opeth å ha tenkt på da de komponert settlisten til kveldens konsert. Tross det flotte åpningskuttet «The Devil’s Orchard», forsøker bandet å nå så mange karierrehøydepunkter som et progressivt metallband er i stand til å skvise inn på en time.
Sammenlignet med Jeff Walker, frontfigur i deres musikalske forbilder Carcass – som gjorde en solid innsats på samme scene tidligere på dagen – er Åkerfeldt en uhorvelig umorsom type. Han skal ha for forsøkene på å spøke om at han bruker parykk, drikker vodka fra Imsdal-flaska, eller synger i First Aid Kit. Men forestill deg John Arne Riise levere vitsene til Jerry Seinfeld; det ville bare ikke fungert, selv om materialet er godt.
Heldigvis låter Opeth som sort gull mens de spiller sine lange, flyktige og svært veldreide konsertkutt– nerder kan jo både det å skru lyd og det å spille. Et åpenbart høydepunkt er da sola møter horisonten under like deler smellvakre og headbangervennlige «Deliverance». Også verdt en skinnende stjerne i boka er avsluttende «Blackwater Park», hvor Opeth viser at de faktisk kan være gøyale – så lenge det er via instrumentene de mestrerer.
Opeth treffer med andre ord to motstridende nerver på en gang, hvilket gjør dem til et fortreffelig liveband for både dem som ikke nødvendigvis elsker metall og dem som ikke vet annet.
Kim Klev
