Man forventer gjerne en noe innadvendt konsert når tre skjeggete, smårare nerder i cordfløyel med et behagelig folkpopalbum fra 2009 på samvittigheten entrer scenen og tar plass bak henholdsvis gitar, banjo og trommesett.
Det er fort gjort at en slik konsert kan bli litt kjedelig, om enn fin. Vel. Så feil kan man ta. For fra første øyeblikk av North Carolina-bandet Megafauns konsert på Pstereo, er det klart at dette blir noe utenom den vanlige indie-pakka. I tillegg til å levere fengende powerfolk med vokalharmonier som sender tankene i retning Crosby, Stills & Nash, har nemlig trioen (som tidligere var en kvartett hvor også Bon Iver var med), et scenetekke av det sjeldne. De er deilig upretensiøse; prater på en ektefølt måte om hvor glade er for å være her, får publikum til å kore, spøker og er joviale uten å noensinne bli revy-aktige.
Megafaun har mye av den samme sprøheten som finske Rubik, mens de musikalsk tenderer mot den komfortable følelsen man får av band som Fleet Foxes. Stemningsmessig er de intet ringere enn gledesspredere; for mens de regntunge og grå (men allikevel vakre, i følge bandet) skyene henger over Trondheim, brer en unison tilfredshet seg blant publikum på Marinen – til tross for at lyden hangler ved et par anledninger.
I september slipper Megafaun nytt album. Fjorårets Gather, Form & Fly fikk uretterferdig lite oppmerksomhet her til lands, men mottakelsen i Trondheim tatt å betraktning kan det kommende året kjapt ende med å bli året da Megafaun opparbeider seg en solid fanbase i Norge – og det vil i så fall være velfortjent.
