Satyricon, Hovedscenen
Metalpionerer i godlune.
Idet den store tomheten så smått begynner å gnage seg inn i slitne festivalgjengeres blikk, fakter og artikuleringsevne, kan det synes som en hasardiøs idé å avslutte Hovedfestivalen så brutalt som denne fredagen på Hovedscenen. Satyricon, som avbrøt studiojobbing og steppet inn for avlyste Opeth i siste liten, bringer skepsisen til skamme.
Aldri har jeg sett Sigurd «Satyr» Wongraven i et så hyggelig lune; mannen virker genuint takknemmelig for å kunne øse sin brutalitet over et publikum som trosser frynsete nerver med frådende entusiasme.
Bandets nådeløst agressive black metal viker ikke fra å lefle med et klassisk uttrykk, uten å inngå kompromisser underveis, og det er enkelt å skjønne hvorfor de er et av sjangerens største band – de spiller rett og slett dødsbra. «The Pentgram Burns», «K.I.N.G.» og «Now, Diabolical» leveres i strøkne versjoner, men det er «Fuel For Hatred» som tar kaka, idet Wongraven oppfordrer publikum til å toppe gårsdagens moshpit på Cavalera Conspiracy og hormonelle, hovedsakelige maskuline fans adlyder. Vakkert, på sitt vis.
Marius Asp
