Max Cavalera dannet Soulfly etter han forlot rollen som frontfigur i brasilianske Sepultura på midten av 90-tallet. Soulfly er kjent for å blande moderne metal med brasiliansk tribal og elementer av world music, og gruppa har hatt jevn suksess med oppskriften. Enslaved er bandets åttende album, og det første med bassist Tony Campos (eks-Static Ex og -Ministry) og trommis David Kinkade (eks-Borknagar).
Albumet åpner med en gyselig og hvinende intro, ”Resistance”. Orkestermusikk, blasting og velkjente tribaltrommer bygger opp mot ”World Scum”, en deathcore-aktig låt med brølekor, grei melodi og platas første gjesteopptreden. Cavalera liker å benytte seg av musikere fra andre band, og Travis Ryan fra Cattle Decapitation gjør god figur med sine gutturale dødsgrowl. Bare synd at kjedelige melodier, irriterende gitarlyder og unødvendig vokalvreng skal bli en gjenganger utover plata.
”Intervention” er en typisk liveslager med tekstlinjer som rimer mer enn det som sunt er. ”Gladiator” presser tempoet opp, og et overraskende parti med sitar får en til å glemme det uinteressante en stund. Marc Rizzos er en habil gitarist, og hans soloarbeid kommer til sin rett i seige ”Chains” og 80-tallsinspirerte ”Treachery”. ”Legiones” har også en del fint soloarbeid, men helheten ødelegges av en merkverdig outro med dårlige skytelyder fra en eller annen krigsscene.
“American Steel” veksler mellom det brutale og kunstneriske, mens ”Redemption of Man by God” preges av noen thrasha partier og en trivelig gitarsolo. Dette kunne ha vært ei kurant låt hadde det ikke vært for et merkverdig intermezzo, unyttig brøling og pregløs vokalduellering mellom Cavalera og platas andre gjestemusiker, mer eller mindre ubrukelige Dez Fafara fra DevilDriver.
”Plata O Plomo” er kanskje den beste låta på albumet, og her kommer groove-metalen som gjorde Cavalera kjent virkelig til sin rett. Siden Tony Campos trakterer vokalen – og det på spansk – får sangen også et særegent og nytt preg. Friskt låter også flamencogitaren som gir det en annerledes og stilig vri. Jeg skulle gjerne hørt litt mer av flørten mellom shredding og flamenco.
Albumets hovedtema er slaveri, og ”Slave” er ett av sporene som bekrefter emnet. Kuttet er kjapt og hardt, og kommer garantert til å fungere live. Et snev av tribal og noe som høres ut som en didgeridoo gjør også denne melodien mer spennende enn de andre.
Nest siste låt, tunge og dystre “Bastard”, inneholder klassiske Soulfly-riff og Cavalera-driv, og derfor kommer avslutningen på plata som en overraskelse. ”Soulfly VIII” er dedisert til Cavaleras avdøde stesønn, Dana, og Cavalera har fått med seg sønnene Richie, Zyon og Igor på hyllesten. Balladen er fullstendig tatt ut av kontekst og sjanger med fiolin, akustisk gitar og congas, men det er for så vidt en hyggelig hyllest til en dypt savnet venn og sønn.
Enslaved er et ujevnt album som veksler mellom det dønn kjedelige og det ekstremt overraskende. Trommis Kinkade har uttalt at Enslaved låter som Arise på crack. Jeg foreslår at han slutter å røyke driten og innser at Max Cavalera ikke har vært ordentlig kul siden han spilte i Sepultura.
