Kontrasten mellom tittelen «Norges rockedronning», som Ida Maria blir introdusert som, og stemninga i åpningslåta «Quite Nice People» er påfallende. Det er, ved første øyekast, vanskelig å fatte at det er den samme jenta som bana seg vei inn i folks bevissthet med tøffe og hitsterke «Fortress around my heart» for noen år siden, som nå åpner Buktafestivalen på særdeles dannet vis.
Har Nesna-jenta, som fylte 27 år i går, blitt voksen? Tja.
- Les også: En mer avslappet Ida Maria
Å si at det å åpne Buktafestivalen en torsdag ettermiddag klokka fem i øsende regnvær og énsifra antall plussgrader er en utakknemlig oppgave, er et solid understatement. Men Ida Maria tar utfordringa med et vennlig, om enn innledningsvis noe uengasjert smil, og lener seg hardt på låtene fra «Katla» gjennom første halvdel av konserten.
(Anmeldelsen fortsetter under bildegalleriet)
Selv om enkelte av låtene på sisteplata er referansetunge på grensa til det parodiske, er stemmen til Ida Maria sedvanlig egenarta, mangefasettert og ekte. Stemninga er naturlig nok ikke som den ville vært sju timer senere i midnattsol, men smilefaktoren blant publikum blir gradvis høyere. Det er trivelig, og Ida Maria er skapt for å stå på scenen, men trøkket er noe mindre enn vi er blitt vant med fra den kanten.
I det vi begynner å lure på om den rå rockejenta permanent har overlatt plassen til den pene og pyntelige popvarianten på permanent basis dukker sola opp, og Ida Maria drar i gang «I like you so much better when you’re naked» og «Oh my God». Vokalen blir med et mindre beherska, det samme kan sies om publikum, og om allsangen ikke runger er den i alle fall hørbar.
Konsertdramaturgien er velkjent og vellykka, det ender med at Ida Maria går av scenen foran et publikum som gradvis har blitt varmere i trøya, og vil ha mer. Smart. Selv om det nok ville vært ønskelig at stigningskurven var enda litt brattere på et tidligere tidspunkt.
Ida Maria behersker rollen som jovial ettermiddagsunderholder helt fint, men det spørs om det ikke er den uforutsigbare villbassen mange har kommet for å se? Det er godt mulig den versjonen har lettere for å innta scenen under andre omstendigheter, om det er en tendens eller et engangstilfelle vites ikke – men dagens variant er i større grad avhengig av sterke låter for å holde på oppmerksomheten.
Det holder bra i 45 minutter, men spørsmålet er om det holder i det dobbelte?
