Onsdag meldte Klassekampen at plateselskapet Kirkelig Kulturverksted trekker seg fra strømmetjenestene WiMP og Spotify. Selskapet tjener for lite på strømmingen til at det lønner seg.
Trekker seg
– Vi vil trekke det meste av vårt materiale som er nyere enn tre år, sier leder i plateselskapet, Erik Hillestad, til avisa.
Han peker på at strømming av musikk har vokst fra å være et nisjefenomen til å være en dominerende musikkformidler.
- Les også: Streaming er størst
– Vår eneste mulighet i en slik situasjon er å la nyheter være tilgjengelige på formater som genererer inntekter, sier han.
Tidligere i år trakk også plateselskapet ECM seg fra Spotify. De også mener en for liten prosentandel av inntektene kommer artisten til gode.
Nesten dobla på ett år
Dette står i kontrast til nye tall fra analysebyrået Respons Analyse som viser at både bruken av strømmetjenestene og betalingsvilligheten bare øker. I en undersøkelse gjennomført på oppdrag fra Aspiro (selskapet bak WiMP) sier stadig flere at de har tilgang til denne typen tjenester og er villige til å betale for innholdet.
Faktisk har tilgangen til strømmetjenester nesten dobla seg i Norge på ett år. I juni fortalte nemlig 61 prosent av norske forbrukere at de har tilgang til strømmetjenester som WiMP og Spotify. På samme tid i fjor svarte nesten halvparten så mange ja på det samme spørsmålet – 36 prosent.
- Les også: På topp i Skandinavia
Norge er dermed det landet med best tilgjengelighet. I Sverige svarte 56 prosent at de har tilgang, mens danskene er på nesten samme nivå som Norge var i fjor – 35 prosent. Blant tyskerne, som er nye i undersøkelsen, har bare 19 prosent tilgang.
Stadig mer villighet
Samtidig øker villigheten til å betale for tilgang til strømmen av musikk, gjerne gjennom slike abonnementstjenester som WiMP tilbyr. Svenskene, som har hatt tilgang til tjenestene lengst gjennom Spotify, har aller størst villighet til å betale. Der svarer 36 prosent ja på om de er villige til å betale for «millioner av låter på din datamaskin eller mobiltelefon». I Norge svarer 33 prosent ja på det samme spørsmålet. Det er en økning på åtte prosent siden samme tid i fjor.
Per Einar Dybvik, daglig leder i WiMP Norge, synes det er trist at enkelte velger å trekke seg ut og ønsker naturligvis at alle artister og plateselskaper skal være tilgjengelige i deres tjeneste.
– Vi er også opptatt av at alle artister skal tjene penger på sin musikk og at WiMP skal være med på å bygge framtidens musikkmarked sammen med bransjen. Samtidig mener vi det er viktig at artister og plateselskaper aktivt må gjøre en innsats for å tilpasse seg det nye markedet. Vi håper at også KKV vil være med på en videre dialog om hvordan vi sammen kan skape en bærekraftig forretningsmodell, også for deres artister, sier Dybvik til P3.no/musikk.
Den siste tidens utvikling har vist at de store plateselskapene tjener best på de nye tjenestene, mens de små sliter med å henge med i svingene. Dybvik tilbakeviser imidlertid at man må være stor for å tjene på strømming.
– Vi har mange eksempel på at artister på mindre plateselskap har lyktes i WiMP, fra den siste tiden kan vi nevne for eksempel Siri Nilsen, Sirkus Eliassen og Karpe Diem, eller fra forrige uke, Tønes. Adele er et annet eksempel på at man ikke trenger et stort internasjonalt plateselskap i ryggen, forteller han.
– Men vi er klar over at spesielt små norske aktører har en utfordring når markedet endres så raskt. Når det er sagt, så mener vi at både artister og plateselskaper gjør seg selv en bjørnetjeneste om de velger å være fraværende i en musikkdistribusjon som står for majoriteten av alt musikkonsum i Norge og som bransjen mener vil være dominerende i framtiden.
– Kommet for å bli
Hva framtida vil bringe er vanskelig å si, men her i Norge tror 64 prosent av de spurte i Respons sin analyse at strømming om to til fire år vil være den dominerende kilden til musikk. Det er 13 prosent flere enn for bare ett år siden. Samtidig har trua på nedlasting som viktigste kilde dalt med ni prosent – fra 34 til 25.
– Strømming er kommet for å bli og det er en stadig økende andel av befolkningen som er villig til å betale, derfor vil inntektene fortsette å øke framover. WiMP betaler allerede i dag ut 75-80 prosent av inntektene til bransjen og vi tror at nøkkelen ligger i hvordan disse fordeles videre, sier Per Einar Dybvik.
Keith Negus, professor i musikkvitenskap ved Goldsmiths, University of London, sa tidligere i år til Aftenposten at han mener strømmetjenestene ikke har en bærekraftig forretningsmodell.
– Fordi strømmetjenestene blir kontrollert av de store selskapene, gjennom investeringer, formelle avtaler og uformelt press, sa professoren til avisa.
Dybvik understreker at WiMP ikke er kontrollert av store plateselskaper, men at de likevel er åpne for å diskutere sin forretningsmodell.
– Vi er åpne for å se nærmere på fordelingsnøkler for eksempel for å støtte bedre opp om nyproduksjon. Vi har også tro på en differensiert løsning med ulike prisnivåer, der vi ser at det kan være segmenter som er villig til å betale mer, eksempelvis for bedre lydkvalitet. Samtidig vil vi fortsette å jobbe for at stadig flere er villig til å betale for musikk, slik at vi har noen inntekter vi kan diskutere fordelingen av.
