I den amerikanske byen Baltimore er en 15 år gammel gutt sikta for å ha skada en klassekamerat alvorlig med to pistolskudd. På første skoledag etter ferien skal han ha laget bråk, som altså endte med to skudd mot en medelev.
Ifølge New York Daily News skal gutten rett før hendelsen ha skrevet «First day of school, last day of my life» på sin egen Facebook-side, og konkluderte – «Fuck the world».
«Besatt av Rammstein»
Baltimore-gutten skal også ha posta et bilde av Rammstein-vokalist Till Lindemann, der sangeren ser litt «gal» ut, og ha lista en bok om Charles Manson under seksjonen for utdanning.
Les også: Charles Manson sendte lapp til Phil Spector
Avisa beskriver ham som en «mistilpassa ungdom, besatt av Rammstein og Manson-familien».
Det er ikke første gang metal settes i forbindelse med, eller får skylda for, voldelig oppførsel. Historien viser imidlertid at man ikke har klart å bevise noen direkte sammenheng mellom musikksmak og voldelige hendelser.
Avvises av retten
Et av de meste kjente eksemplene er John McCollum som tok sitt eget liv i 1985. Etterpå ble det kjent at han hadde hørt mye på Ozzy Osbournes «Suicide Solution». Rockeren ble saksøkt for 9 millioner dollar for å ha påvirka gutten til å ta sitt eget liv, men saken ble avvist av amerikansk rett.
Les også:
Artisters verste mareritt
Fikk skylden for skolemassakrer
Thrasherne i Slayer fikk i 1996 skylda for at ei 15 år gammel jente ble voldtatt og drept. Gjennom låtene «Dead Skin Mask» og «Postmortem» mente saksøkerne at bandet ga detaljerte instruksjoner for hvordan deres datter skulle drepes, men også denne saken ble avvist.
Marilyn Manson ble stempla av politikere og andre myndighetspersoner etter Columbine-massakren i 1999. Det viste seg imidlertid i ettertid at de som stod bak ikke i det hele tatt var fans av Manson.
– Et ekstremt ytre
Men selv om enkelte ønsker å framstille det som om det er en viss sammenheng mellom påvirkninga man blir utsatt for gjennom musikk og voldelige handlinger, er langt fra alle enige i den slutninga.
Torgrim Øyre, metalmusiker kjent under artistnavnet «T. Reaper» og musikkskribent i Dagbladet, mener dette handler mye om sjangerens utseende og utagerende form.
– Metal har jo alltid hatt et ekstremt ytre, rent estetisk. Deler av metal-verdenen har jo også fråtset i tabuer og har hatt en hang til å provosere og sjokkere, noe som enkelt gjør sjangeren til skyteskive når sånne saker kommer opp, sier Øyre til NRK.
– Ofte er det ikke mer man trenger for å trekke konklusjoner i slike saker.
Øyre synes mediene ofte tyr til lettvinte og enkle metoder i slike saker.
– Det blir selvsagt veldig lettvint og litt nedslående at man ikke har en høyere terskel for å dra utenforstående og i de fleste tilfeller uskyldige tredjeparter inn i menneskelige tragedier.
Det har altså en mye større sjanse for å bli trukket fram som avgjørende om en drapsmann har hørt på metalmusikk enn om vedkommende hadde vært opptatt av en annen sjanger.
– Jeg tror det har med at det er mange som har fordommer mot metalsjangeren. Noe som gjør at slike koblinger gir en mye bedre sak enn om at noen skulle skrive om en våpendesperado på bar hadde hyllene fulle av Kenny Rogers-plater. Det rører ved folkesjela og da fornærmer du mer enn du skaper avsky og frykt, slik det er meningen at slike saker skal gjøre, mener Øyre.
