Klart forventningene er relativt høye til Danny Brown-konserten. Det surrealistiske surrehodet er mannen som får oralsex ved scenekanten under konsert: En myteomspunnet og begavet kar fra Detroit som elsker å røyke seg skakk og drikke. Danny Brown er tilnærmet dritings på Vika og buksene henger så vidt rundt livet når han sjangledanser ut på scenen til hissige trap-låter som DJ-en har fyrt opp. Lik seg selv, og det skulle bare mangle.
Inntaket før konsertstarten legger dog ikke noe demper på opptredenen. Han jobber dødshardt for honoraret, veier armene på et flott feminint vis og har en høypitchet stemme uansett hva som kommer ut av kjeften på ham. Det settes pris på fordi Danny Browns rolle er gjøgleren med substans, kisen som leverer varene gang på gang, sist ved gratisalbumet XXX. Vi ser en merkelig og unik figur på Øya og han går hardt inn på hver låt.
«I Will», «Kush Coma», «Terrorist Threats». Mange feite kutt pumpes høyt, men høydepunktet for min del er når «Blueberry (Pills & Cocaine)» finner veien ut av høytalerne, et spor som for øvrig er covret av det mye omtalte rapkollektivet Yoguttene. Det legges aldri noe i mellom når Brown jobber og de basstunge kuttene kiler neseborene til oss som står litt bak: Glisene er brede – selv om Browns univers forståelig nok kan gå litt over hodet på noen nysgjerrige publikummere.
«Blunt after blunt, bitch gave me brain for the hell of it». 32-åringen klemmer ut siste rest av det han har av ork før han kaster inn håndkledet. Sitter vi igjen med en merkelig konsert? Ja. Tidvis ujevnt? Ja. Bisarr moro akkompagnert av deilig bass? Ja!
Ali R. S. Pour
