To år har gått siden André Bratten entret offentligheten med Be A Man You Ant – et album som sporenstreks etablerte den unge produsenten som et velkomment tilskudd til hovedstadens elektronikascene. Det han manglet av Todd Terjes skakke humor og Lindstrøms tøylesløshet, tok han igjen med en elegant og egenartet vri på den kosmiske dansemusikken.
Den ferske EPen Math Ilium Ion består av seks låter med et betraktelig større spenn i uttrykket enn på debuten. De renskårne klyngene av syntharpeggioer som tidligere har flagret gjennom lydbildet er i stor grad fraværende, og grunntonen er mørkere og mer maskinell i denne omgang.
Åpningssporet «Trommer & Bass», som allerede rukket å bite fra seg på europeiske klubbgulv, er et umiddelbart høydepunkt. Her tas en i utgangspunktet streit oslodisko-beat som gissel av en giftig acid house-basslinje, og dette tospannet jager seg stadig oppover mot en mørk himmelhvelving i løpet av sine sju tilmålte minutter.
«Yours Sincerely, André Bratten» følger opp med noe av den samme intensiteten, mens det er midtpartiet som gir mest fra et sofaperspektiv. Her trekkes veksler på minimal tekno og post-dubstep-aktige klangteksturer, og sangene får god tid til å åpne seg. Særlig knudrete, truende «Common Misconception» vil kjapt kunne røske i hjertestrengene til de som savner et norsk svar på Four Tet eller lignende storbymelankolikere.
En enslig nedtur inntreffer avslutningsvis – den snedig titulerte snutten «Intro» fader inn i og ut av dronestøy, uten at den tilfører noe annet enn en vag fornemmelse av antiklimaks. Den er heldigvis kort og lett å hoppe over.
I et underholdende intervju med nå nedlagte ENO uttrykker Bratten fascinasjon for to så tilsynelatende forskjellige musikalske størrelser som den italienske avantgarde-komponisten Giacinto Scelsi og den ikoniske IDM-duoen Autechre. Felles for dem er en cerebral og utfordrende tilnærming til sine respektive felt – en innstilling vår mann og hans musikk vinner stort på å dele.
Marius Asp
