Brooklyn-bandet har gjennom seks album på dusinet år klatret stadig høyere på stjernehimmelen. Med Boxer (2007) som det store gjennombruddet og årets Trouble Will Find Me som inngangsbillett til Roskildefestivalens Orange Scene. Begge platene var godt representert på konserten lørdag kveld, med naturlig hovedfokus på årets utgivelse.
Men Trouble Will Find Me har også skapt noe trøbbel for The National, i den forstand at den har fått en mer blandet mottakelse enn gruppas tidligere utgivelser. For monotont mørk og med for få kanter i melankolien, har enkelte kritikere hevdet.
Rett eller urett, så preget det uansett konserten i startfasen. Vokalist Matt Berninger virket noe fjern, og bandets melodiøse melankoli opplevdes som innbydende og stemningsfull, uten den store intensiteten. Detaljene og nerven som kunne løfte helheten fra det trygt vakre til det glimrende manglet.
Men heldigvis bare i starten. For i låter som Joy Divison-inspirerte «Mistaken for Strangers» og nye «Sea of Love» viste de to brødreparene i bandet mer tenner, mens Berninger i front viste mer temperament. Og det trengs, siden verken han eller de to brødreparene Dessner og Devendorf har så voldsom sceneutstråling å skryte av.
Til gjengjeld har bandet etterhvert fått en god katalog melodiøs melankoli som inviterer publikum til å synge med. Noe en syngeglad gjeng rett bak oss da også gjorde, fra åpningen med «Fake Empire» til avslutningen med «Terrible Love» halvannen time seinere.
Samtidig virket det som om bandet giret og Berninger løsnet opp etterhvert som minuttene tikket unna. Og da de et godt stykke ut i konserten spilte den gamle Alligator-låten «Abel» kom desperasjonen og ikke bare depresjonen i musikken godt fram. Med godt driv og god intensitet som de effektivt tok vare på i siste halvdel av konserten.
Helt mot slutten søkte også den tidligere litt reserverte Matt Berninger nærkontakt med publikum, da han vandret langt ut i folkehavet og klatret både på kravallgjerder og pubilkum, mens han med frenetisk nerve bygget opp stemningen ytterligere.
Som bonus fikk publikum dessuten overta vokalistrollen helt i «Mr. November», da Matt Berninger hadde beveget seg så langt fra scenen at den stramme mikrofonledningen ikke tålte mer og vokalen plutselig ble helt stum. Han lot fansen vise at de ikke bare kunne tekstene, men med glede også overtok vokalistrollen. Som en utvidet og internasjonal versjon av The National.
Anmeldt av Leif Gjerstad.
