«Eg gir det bort til alle som vil ha det» er de første ordene som faller på No går det over, andreplaten til Bendik, som har krympet fra trioformat til soloprosjekt siden sist.
Den inviterende tonen er imidlertid ikke spesielt representativ for albumet. Låttitler som «Mørket føles mørkere», «Vis meg veien ut» og «Hjertebank og kulde» er brukbare hint om den dominerende stemningen – erkjennelsen av at noe ugjenkallelig er over, og mer eller mindre oppriktige forsøk på å skimte en vei ut av uføret.
Det er store følelser i sving i Silje Halstensens lyriske univers, og de formidles med en nærmest ubehagelig direkthet hva både syntaks og stemmeprakt angår. I kombinasjon med romslig, drømsk og ofte bombastisk popmusikk – en åpenbar referanse er franske M83 – blir et svært begrenset ordforråd og t-y-d-e-l-i-g diksjon en styrke framfor en akilleshæl.
No går det over blir et hakk for likelydende gjennom sine ni låter, og Halstensen ville trolig vunnet på å variere formelen «dvelende vers, eksplosivt refreng» i noe større grad.
De sterkeste øyeblikkene er like fullt overrumplende flotte, og den massive åpningslåten «Her», sønderknuste «Hjertebank og kulde» og spretne, nesten Dungen-aktige «Evig» er blant toppene som rager over alt fra debutalbumet.
Tittelsporet avslutter albumet med en glipe av lys. Det går jo som regel over. Som lydspor på veien dit vil No går det over kunne berøre mange.
Marius Asp
