– Det var helt avgjørende å ha det på 80- og 90-tallet.
Medieviter Håvard Kiberg ved Høyskolen Kristiania snakker om glansdagene til musikkvideoformatet.
– Man konsumerte musikk gjennom TV. Det var en måte å presentere musikken på, og styrende for hva som ble populært.
Men år har gått, og lyttervanene våre har endret seg. Det er en stund siden TV-kanalene «MTV» og «The Voice» var en viktig del av musikkhverdagen til nordmenn.
– Sosiale medier har tatt over mye av promo-funksjonen som musikkvideoene hadde, forteller Kiberg.
De nominerte til «Årets musikkvideo» på Spellemann mener det derfor er på høy tid at formatet får en ny funksjon.
– Jeg synes vi trenger videoer som betyr noe. Det er så mange videoer som bare er der for å promotere, noe jeg selv har vært med på, skriver Marie «Girl in red» Ulven i en e-post til P3.no.
Kunst
Med promo-funksjonen nærmest borte kunne man kanskje trodd at det betydde den sikre død for musikkvideoene. Men i motsetning til iPoden og CD-en, som på mange måter ble «drept» av strømmetjenestene, har ikke musikkvideoen blitt avleggs enda.
– Den kunstneriske ambisjonen til musikkvideoene har overlevd og er der fortsatt, konstaterer Kiberg.
Og Girl in red er enig.
– Håper på mer meningsfylte og idédrevne videoer i 2022!
Fredag 22. april er det duket for «Spellemannprisen» 2021. I kategorien «Årets musikkvideo» finner vi Girl in red sammen med Sondre Justad, Kjartan Lauritzen og Sei Selina.
Hvorfor ønsker de norske musikerne å fortsette med musikkvideo?
Comeback?
Horten-artisten er nominert med videoen til låta «Body and Mind».
– Hvorfor ønsket du å lage en musikkvideo til denne låta?
– «Body and Mind» var fokuslåten til albumet, derfor var det egentlig bare naturlig at det ble sånn.
Det er en dyster musikkvideo som har blitt nominert. Alt avsluttes med at Marie blir brent på et bål.
– Jeg ville ikke lage en video som gjenspeilet teksten. Jeg føler videoen skaper et nytt univers jeg ellers ikke hadde tenkt på i låtskrivingsprosessen.
Thea Hvistendahl er regissør bak den dramatiske videoen. Hun beskriver uttrykket som heksebrenning i nåtid.
– Det var om å gjøre å finne et uttrykk som passet til ideen om at hun var en heks. Vi ønsket å få et litt tidløst preg over det visuelle.
Hun tror veksten til YouTube de siste årene har gitt videoformatet et løft.
– Jeg føler musikkvideoen nå har kommet tilbake, etter at den var litt nede. Nå er det flere artister som satser større på musikkvideo, og det er mange som ser dem.
Forsterke budskapet?
Per Áki Sigurdsson, kjent som Kjartan Lauritzen, er nominert til Spellemann med musikkvideoen til låta «Million». Han har stor sans for videoformatet.
– Jeg synes musikkvideoer er undervurdert. Det er en god måte å forsterke budskapet, uttrykket eller stilen du ønsker å formidle med musikken.
– Jeg føler folk skjønner mer av hvem jeg er når de ser videoene mine, enn om de bare hadde hørt musikken min. Jeg er jo mer enn bare fredag og porno. Jeg er fredag og porno med fjord, fjell, Volvo 240 og swag.
Balestrand-rapperen valgte å lage musikkvideo til låten fordi det var den første singelen på albumet «Kjartanisme». I tillegg gir låta han en helt spesiell følelse.
– Da jeg lagde «Million», følte jeg meg som Vin Diesel. Derfor ville jeg lage en gatebil-video.
Musikkvideoen er regissert av Martin Kopperud. Han beskriver den som «Fast & Furious»-stilistisk, ispedd litt religiøs-kult-vibes.
– Det var Kjartan og hans gjeng som satte stemningen for konseptet til musikkvideoen. Og så var det vi som konkretiserte det litt.
Hele greia starter med et 90 sekunder langt «skriftemål» før selve musikken starter.
– Jeg som filmskaper er veldig fan av å dra universet til en musikkvideo forbi låtas lengde. Jeg strever alltid etter at vi tør å ha litt luft på starten og kanskje litt på slutten, sier Kopperud.
Dykke dypere?
– Man må holde det fresht. Hva er det man ikke har sett før, og hva er det som passer musikken? Gjør man det riktig, så dør ikke kunstformen ut.
Slik beskriver Niel Windfeldt musikkvideoen sin plass i musikkverdenen 2022. Han er regissør på musikkvideoen til Sei Selinas låt «Only When You’re Asleep».
– Det er potensial til å fortelle historier som er mye dypere. Det synes jeg er spennende.
Windfeldt forteller at «Only When You’re Asleep» var en krevende musikkvideo å lage. Gjennom låta sitter artisten i en bil. På slutten av videoen blir bilen fylt opp med vann.
– Det var et jævla pes!
Utfordringen var å fylle en gammel bil med vann. Filmskaperne ble nødt til å gjøre flere tester, og første skikkelige forsøk fungerte ikke.
– Vi måtte prøve en runde to hvor vi tettet bilen så godt vi kunne. Det er en gammel Mazda fra 80-tallet, så den er veldig fin å filme i, men den er ikke så lett å tette.
Artisten selv er glad for at de fikk gjennomført «vannstuntet». Hun føler videoen ga låta en ekstra dimensjon.
– Videoen fremmer litt dypere det som ligger imellom linjene i låta. Selve låta portretterer en kjærlighetskonflikt, men musikkvideoen forsterker hvordan den også tar for seg en indre konflikt og kamp, sier Sei Selina.
Sammensurium av ideer
Den siste musikkvideoen som er nominert til årets «Spellemann» er Sondre Justad og Musti sin «Sorry».
Videoen inneholder flere ulike elementer. Her er det animasjoner, videoklipp fra festivaler, videoklipp fra barndommen til Sondre, dansenumre og mye, mye mer.
Julian Vargas regisserte videoen sammen med Eirik Svensson. Over telefon fra LA forklarer Vargas hvorfor det ble så mange ulike elementer i videoen.
– Det var slik det pleier å være når man tar opp ideer. Ingenting er dumt, og det er bare å ta med alt på bordet.
Både Sondre og regissørene mente at videoklippene fra barndommen passet perfekt med temaet til sangen. Og ved hjelp av animasjoner kunne de fortelle en enda dypere historie. Samtidig hadde artisten avtalt med dansere fra Operaen om å bli med.
Det ble rett og slett for mange gode forslag.
– Vanligvis så skreller man ned ting og minimerer til noen små ideer. Men her bare beholdt vi alt. Det er jo veldig uvanlig, men det ble på en måte stilen. Det var et slags sammensurium av ulike deler, humrer Vargas.
Han er godt fornøyd med at de gikk for en slik alt-skal-med-stil. Men det sørget også for at det ble en del ekstra arbeid.
– Først var det en annen klipper, men etter et par dager og uker, så var han sånn: «Okey, det her kommer aldri til å gå.» Så da overtok jeg. Jeg måtte holde på med det i mange måneder.
Et ideal?
Når medieviter Håvard Kiberg ser på årets nominerte, konkluderer han med at det er svært ulike uttrykk. Ifølge han er det ingen fasit for hva en musikkvideo bør inneholde i 2022.
– Musikkvideoen har etablert seg som en kunstform jeg tror artister liker. Det er en måte å presentere seg selv på, og en måte å lage musikken sin til noe større.
Kiberg viser til et annet konsept som nekter å dø.
– Det er litt likt som albumformatet. Man ser jo at artister fortsetter å lage album, selv om det er et format som gang på gang har blitt erklært som «dødt». Det har blitt et slags ideal.
– Funksjonen den hadde som premissleverandør for musikken, har den mistet. Men den lever videre som et kunstnerisk uttrykk.
Til slutt påpeker Kiberg at musikkvideobudsjettene tross alt har minket de siste årene. Men det behøver ikke å ha hatt en negativ effekt.
– Det har gjort at musikkvideoene har blitt ufarligere. Det har blitt et format med rom for eksperimentering og mulighet for å teste ut nye ideer.
«Spellemannsprisen» 2022 sendes på NRK1 og NRK TV fredag 22. april klokken 20:05.
LES MER OM MUSIKK:
