Er det en installsjon som tematiserer naturen, teknologien og det moderne menneskets utsatte posisjon i krysningspunktet mellom de to? En applikasjon for smarttelefoner? Et popalbum for dansegulvet innerst i kunstgalleriet? Alt dette og mer til, antar jeg, men teksten videre er først og fremst en vurdering av de ti låtene som utgjør Biophilia, den islandske erkeoriginalens åttende studioplate.
Björk gjør det som vanlig ikke enkelt, verken for seg selv eller sine mest tålmodige lyttere. Men etter fjorårets kollaborative stinkbombe Mount Wittenberg Orca, der Dirty Projectors gjorde sitt ytterste for å kauke i hjel de gode, økosofiske hensiktene, er Biophilia et hørbart steg i riktig retning. Tematikken kretser som nevnt rundt noe av det samme, men artisten Björk trumfer i denne omgang aktivisten, til glede for de av oss som setter henne langt høyere som låtskriver enn som tenker.
Singelen «Crystalline» er det kanskje mest konvensjonelle sporet her, med et nærmest demonstrativt breakbeat-klimaks supplert av de britiske dubstep-produsentene 16bit. «Mutual Core» beveger seg i det samme harde, kantete landskapet, men albumets beste øyeblikk er den inderlige skapelsesberetningen «Cosmogony» og perkussive, gjennomvakre «Virus».
«Crystalline»:
http://www.youtube.com/watch?v=MvaEmPQnbWk
Åpningssporet «Moon» er et av mange spor som flyter avgårde på kaskader av ustyrlige vokalharmonier, mens det atonale, abstrakte tospannet «Dark Matter» og «Hollow» utspiller seg så langt inne på hovedpersonens godt bevoktede kunsteriske tomt at de blir for cerebrale paranteser å regne. Dette er musikk som stritter imot, som aktivt unndrar seg forståelse og som dermed ikke fester seg som annet enn kløktig sammensatte lyder og stemninger, selv etter gjentatte runder i spilleren.
Det mest oppsiktsvekkende på dette punktet i karrieren ville selvsagt vært om Björk droppet de outrerte parykkene, firet på de konseptuelle rammene og forsøkte seg på en mer direkte kommunikasjon med hordene av unge, kvinnelige artistene som mer eller mindre skamløst har bygd karrieren på å etterligne uttrykket hun skapte på Debut og Post.
Sagt på en annen måte: Hjernen bøyer seg i støvet, hjertet er ikke alltid like overbevist. Björk er smartere enn de fleste av oss. Men det visste vi jo strengt tatt fra før.
Marius Asp
