Britiske Architects er et av nåtidens desidert beste metalcore-band og tidligere i år slapp de sitt sjette album Lost Forever // Lost Together – et album som vår anmelder mener vil ta Brighton-bandet et nytt steg mot den kommerse stjernehimmelen, samtidig som de holder beina godt plantet i en fin blanding av hardcore og mattemetal light. Og selv om overraskende få folk har møtt opp lover det godt for den kommende konserttimen når bandet åpner med den brunstige «Gravedigger» fra nevnte Lost Forever // Lost Together. Lyden er krystallklar og området foran scenen fylles etter hvert greit opp med metalglade festivaldeltakere, men så faller plutselig vokalen helt bort og setter i gang en serie med tekniske problemer.
Basslyden forsvinner ofte og i lengre perioder er den helt ute og de gangene den faktisk er til stede oppstår det av og til særs irriterende skurring. Bandet virker likevel helt upåvirket av det tekniske surret og pøser på med brutale riff og sylskarp tromming mens de gliser i kapp med sola. Publikum er også med på å løfte stemningen med en periodevis svært så respektabel moshpit, men det ser også ut som mange begynner å kjenne festivallivet på kroppen.
Tidligere i uka kom Satyricons Sigurd Wongraven med det som vil stå igjen som årets festivalsitat for min del da han liret av seg «jobbe, jobbe!» til de fremmøtte. Og slik som vokalist Sam Carter og resten av Architects stodpå for å gi slottsfjellpublikummet alt de hadde å gi er jeg ganske sikker på at bandets motto inneholder ordene «work hard» og «never give up». Jeg blir i hvert fall overrasket om de ikke fikk noen nye fans med ultratighte framføringer av blandt annet episke «Follow The Water», bestialske «Early Grave» og rabiate «Naysayer». Og når Sam Carter skriker den kleende linja «God only knows we were born to burn» fra en av årets beste metalhymner «Broken Cross» får bandet betalt for det harde arbeidet. Hadde bare alle arti$ter og band hatt samme arbeidsmoral som de britiske arkitektene.
Tete Lidbom
