Du klager ikke over at Myra kicker i gang Øyas siste dag med bassfylte godbiter. Du gjør jo ikke det. Takket være en vellykket hybrid av hiphop, r&b og pop pluss hennes personlige coolness er gode nok grunner til å være oppmerksom på artistens utvikling.
Rapperen/sangeren er for så vidt fersk i rapper-jungelen, eller det føles i alle fall slik, men hun oppfører ikke seg sånn når hun får Vindfruen-scenen til disposisjon og spiller i gang hennes sterkeste r&b-bidrag, «Hold an». Hennes hese, sexy stemme og de freske urbantonene er i herlig motsetning til dagslysets muntre vesen inne i en park sen lunsjtid på en lørdag.
Kontrasten forsterkes når et plutselig inntreden av fem militær-kledde korister (tenk «Survivor»-videoen til Destiny´s Child) og en dude på trommepads fyller scenen. Og en liten ekstra tommel opp til koristene som føler mange følelser gjennom de tre kvarterene konserten varer, åpenbart. Det er så overdrevent at det blir kult.
Flere folk skal på scenen. Maya Vik med et koselig innhopp på samarbeidslåten «Opplevelser og kos» og en som Myra kaller «min bror, min far og bestevenn» – som viser seg å være Lars Vaular – spiller opp «Ventet på deg». Ellers varieres showet med nedpå og sengegyng-lydsporet «Link opp», hippop-saken «Lever i bassen» og så klart «Føler meg selv».
Oppsummert kan du si at Myra viser frem en bossy og sjarmerende side på en akkurat lang nok konsert. Bare å vokse videre, nå.
Ali Soufi-Grimsrud
