Bendik: – Jo mer tid jeg fikk til å tenke, jo mer plass fikk frykten

På sitt forrige album følte Bendik at hun mistet kontrollen. Nå har hun tatt seg bedre tid, og skrevet motiverende tekster til seg selv.

For noen uker siden slapp Silje Halstensen, bedre kjent som artisten Bendik, albumet «Det går bra», hennes første på over tre år. Som tittelen bærer bud om, er utgivelsen spekket med oppløftende strofer. Tittelen, og tittellåten, er ment for å hjelpe Halstensen selv med motivasjonen.

– Jeg synger til meg selv, og til de som har kommet til meg etter konserter og sier de kan kjenne seg igjen i låtene mine. Det har ofte vært veldig triste låter, så jeg har tenkt at jeg vil skrive sanger som gjør at de blir motivert til å fortsette.

– Selvhjelpsmusikk rett og slett, som man kan høre på når det IKKE går så bra?

– Ja, det er tanken. Jeg har prøvd å være hakket mer direkte i tekstene enn tidligere, så det skal være enklere å skjønne hva jeg mener.

For Halstensen selv har denne dagen, dagen før «Det går bra» slippes, foreløpig gått helt elendig. Da vekkerklokken på mobilen ikke ringe, utløste det en serie uheldige hendelser, som involverte både en trikk som krasjet, en elektrisk sparkesykkel som slo seg vrang, og en osteopat som glemte klokken (Halstensen går til osteopat for å kurere en headbange-relatert skade hun pådro seg under Bylarm i 2010).

Nå sitter hun i NRK-kantina, utslitt og oppgitt av sin egen (mobiltelefonens) upålitelighet.

Halstensen påstår hun egentlig er en strukturert person.

– Jeg elsker å ha rolige morgener, sier hun.

– Det er derfor jeg har vekkerklokken på en app som heter «Sleeptown», som er sånn at jeg må legge meg før halv ett og stå opp før halv ni. Det pleier å funke.

Får ut sinne og frustrasjon

Det gikk knapt et år mellom hennes første, andre og tredje album. Nå har det gått tre og et halvt år siden sist.

– Satt disse låtene lenger inne å skrive?

– Ja, eller jeg har vært i en skikkelig identitetsprosess. Jeg følte jeg mistet litt kontrollen på tredjealbumet. Det gikk litt for fort, hadde litt for liten tid til å jobbe med det. Så da jeg skulle sette i gang med dette ville jeg ha tid til å utforske hva slags type musikk jeg ville lage. Og jeg ville se om jeg klarte å skrive andre typer tekster enn tidligere.

Bendik spilte hos Christine Live fra Ullevålseter. Foto: Jonathan Vivaas Kise
Bendik spilte hos Christine Live fra Ullevålseter i oktober. Foto: Jonathan Vivaas Kise

I tillegg til de nye positive og motiverende tekstene, har hun også beveget seg inn i et annet, nytt tekstlandskap. Hun var på vei til studio da hun leste nyheten om at mann hadde skutt og drept flere mennesker i en moské på New Zealand. Da hun kom frem skrev hun «Bror», som ble første singel fra albumet.

– Jeg fikk et behov for å få ut sinne og frustrasjon over at noe sånt kunne skje. At noen bruker religion som en unnskylding for en sånn handling, sier hun.

– Det har vært veldig deilig å spille «Bror» på konserter, særlig for ungdommer. Det har vært godt å synge setningen «Ingen tro ville drepe bror». Dette er ikke det religion er ment til å være. Vi er alle mennesker.

– Jo mer tid jeg fikk til å tenke, jo mer plass fikk frykten

På tross av hennes første politiske tekst er det hovedsakelig Bendik selv og hennes nære relasjoner som behandles på «Det går bra» – men med denne en nye, motivasjonsbaserte tvisten.

– Jeg trengte å komme meg igjen da jeg var ferdig med å turnere i 2016. Da hadde vi vært på turné omtrent hver helg i to, tre år. Det var superluksus og gøy, men jeg ble veldig sliten. Jeg måtte lære meg at selv om det er gøy, så kan man bli sliten. Så jeg trengte å hente meg inn, få litt overskudd. Planen var å bruke lang tid på neste album, slik at jeg fikk god tid på å komme meg, begynne å trene og sånn.

– Det ser jeg også går igjen i tekstene, at jeg skal legge bak meg bekymringer, begynne å ha det bedre meg meg selv, nå har jeg falt, men det går bra, jeg har kommet meg igjen. Alt sånt er det mye av på albumet.

På låten «Borte» synger Halstensen om hennes problemer med angst, som hun omtaler i du-form, som en partner hun nå har klart å kvitte seg med.

– Den ble veldig forstyrrende. Jo mer tid jeg fikk til å tenke, jo mer plass fikk frykten. Jeg har ikke sånn angst. Men jeg har slitt såpass mye med bekymringer at jeg går på piller for å slippe å bekymre meg så mye. Jeg lærer meg teknikker for å bli kvitt den. I låta sier jeg at jeg «teller til tre og du blir borte», «lukker øynene» og sånn.

– Er dette profesjonelle råd?

– Ja, faktisk, dette er fra min psykolog. Hun følger godt med. Det kan ha masse å si, bare å kjenne etter på beina hvis man begynner å bli litt stresset. Sånne verktøy er geniale. Jeg har hatt en slags restitusjon, bare at jeg ikke er idrettsutøver, men driver med musikk. Å skrive inn de verktøyene inn i tekstene har vært en del av restitusjonsprosessen.

– Du sa i et intervju for noen år siden at ditt personlige mål er å «leve av musikken, og likevel kunne ta ut ferie for å reise til spennende steder.» Har du slappet av på noen spennende steder i det siste?

– Nei, men det var en god påminnelse! Jeg klarte å få til en uke all inclusive på Lanzarote i forfjor. Det var spennende. Når jeg kommer meg litt på banen igjen med turné og tjener litt mer penger, da tror jeg har lyst til å dra til New York. Supereksotisk!

Før hun drar til New York skal Bendik spille på P3 Gull, som sendes 30. november på NRK1 og P3.no

Skrevet av
Pelle Bamle

Foto
Ole Martin Halvorsen