Ikke kall det et comeback. Vel har Neneh Cherry drevet inn og ut av radaren siden brakdebuten Raw Like Sushi for 25(!) år siden. Men samarbeidet med den svorske frijazz-trioen The Thing, The Cherry Thing, var tross alt et av de sterkeste albumene som ble gitt ut i 2012 – et sexy beist, som jeg skrev da det kom, og fortsatt står fast ved.
Det er fullt mulig å høre Blank Project, Cherrys første soloalbum på 18 år, som en oppsummering av karrieren så langt. Men på tross av at de mange elementene som er strødd utover platen – fra rap via klubbmusikk til nevrotisk jazzrock og dub – lett kan plottes inn i diskografien hennes, er det minst like fristende å ta albumtittelen på ordet: En ny start, med blanke ark og monokrome fargestifter til.
Blank Project er produsert av britiske Kieran Hebden – Four Tet blant elektronikavenner – men vel så viktig for helheten er klubbjazzduoen RocketNumberNine, bestående av brødrene Ben og Tom Page, som låner organisk kjøtt til et lydbilde som for øvrig tenderer mot det renskårne og skeletale. De tar ikke like stor plass som The Thing gjorde ved forrige korsvei , og får da også hørbar sonisk assistanse fra Hebden, som lydlegger låtene med streng og effektiv hånd.
Men det er Neneh Cherry dette skal handle om. Hun er i form om dagen, for å si det meget forsiktig, både som låtskriver, bandleder og vokalist. Og det er stemmen hennes som løfter spoken word-drevne «Across The Water» og det buldrende tittelsporet fra velskrudd lyd til sublim, kantete popkunst.
«Blank Project»:
Tekstene fortjener muligens en egen analyse; selv har hun gått langt i å antyde at de lyriske dryppene av huslig ulykke («nowhere to run, nowhere to hide/ husband and wife leaking perfection») først og fremst er nedtegnelser av bevissthetsstrømmen.
Albumet løfter seg fra et meget godt utgangspunkt til en råsterk avslutning. Aller best er «422», en diger ballade som svever avgårde med kvalte ståltrommer som hørbare hjerteslag, og det nærmeste denne platen kommer en «Dream Baby Dream».
«Out Of The Black», som gjestes av Robyn – en av artistene som tydeligst har modellert sitt virke etter Cherry – er nok hakket for egenrådig til å stå i fare for å bli noen hit, men sammen med det eksplosive tospannet «Dossier» og «Everyting» hamrer den inn budskapet: Neneh er tilbake, på ordentlig nå. Denne gangen er det alvor.
Marius Asp
