First Aid Kit: The Big Black and the Blue
[Jagadamba/Wichita ]
Djerve stemmer løfter taket på First Aid Kits debut. Men The Big Black and the Blue tenner først og fremst forventninger om hva disse skinnende talentene kan få til seinere.
Kjærligheten er tøff – tida er røff! synger de to søstrene så direkte at man skulle tro de var minst 10 år eldre enn M2M var da de prøvde seg på skråsikre uttalelser om livet. Det er de jo ikke, disse to svenske søstrene, såvidt jeg har fått med meg er de nå 17 og 20.
Johanna og Klara går rett til saken: hjerter skal lappes sammen, venner skal vugges i søvn, og det skal kontempleres over livet og dets små tap. Noe av det beste med plata er at de angriper temaene; hvor direkte og uredd de syr og plastrer det hele sammen. Et par akustiske instrumenter, smått med nøling, og klipklipp så har du kjappe små sanger med en andrestemme som peker oppover. I sannhet en sterk samling talent, både i vokal og låtskriverferdigheter. Tidligere har de overbevist både i Lydverket-sammenheng, og med sin cover av Fleet Foxes.
Stemmene er noe av det du kjenner igjen FAK best på, lyse, men på ingen måte ungpikevevre: Johanna og Klaras rett-på-styrke løfter taket. Styrken kan nok dele lytterne i to: styrken blir noen ganger forkynnende, nesten enerverende. For det meste lyder det kult og unikt, men øremusklene slapper litt mer av når de bare baskes med én stemme av gangen. Store løft krever pauser!
Løftene går altså mye i samme retning på de fleste av sangene. Jeg gleder meg til de kan trekke meg ennå lenger ut i både det store, det svarte og det blå. Og kanskje også det morsomme? Det ligger mange muligheter for morro her også, uten at de utnyttes. Men First Aid Kit viser med denne plata at de blir å regne med i køntripopen framover. Og alle som trenger et krysningspunkt mellom Joanna Newsom og Dolly Parton, bør følge med på karrieren til disse to.
Siri Narverud Moen
