Det var vokalist Mats og en kompis som kom på bandnavnet Still Shaking på en fest. De presenterte det senere for resten av bandet, men stemningen for navnet var lunken. Etterhvert satt navnet seg mer og mer, og i dag digger hele bandet det – møt Ukas Urørt, punkbandet Still Shaking.
P3 Urørt mener:
Still Shaking slår et slag for den gode gamle amerikanske collegepunken. Med et refreng som virkelig sitter møter lyden av 90-tallet nåtidas Bergen i den energifylte hyllesten «BDIY». Fram med skateboardet, dette er poppunk skreddersydd for sommeren.
Saumfar Still Shakings Urørt-profil her!
Still Shaking består av:
Mats Gjelsvik (27) på vokal/gitar og passer på folk
Lasse Vetaas (26) på gitar/vokal og sørger for at internettet ditt virker
Stian Johannesen (32) på vokal/bass og lager nettsider
Simen Årdal (24) spiller trommer og bygger hus
Gjør det selv!
De fire punkegutta er plukket ut som denne Ukas Urørt med låta «BDIY». Singelen er en slags hyllest til undergrunnsmiljøet Bergen DIY, som jevnlig arrangerer punkekonserter i vestlandsbyen. Bandet mimrer om da bevegelsen for et halvt år tilbake arrangerte konserter på en nedlagt fabrikk, en ukes tid før bygningen skulle rives, og fortsetter…
– Teksten handler om å holde ved like dette lille miljøet i Bergen. Bergen DIY er på en måte vårt håp for punk og hardcore her hjemme. Punk handler på mange måter om at du ikke trenger å spørre noen om lov. Hvis du ikke liker musikken du hører på radioen, så lag din egen, hvis du ikke liker konsertene som er rundt i byen, så skap dine egene. Do it yourself!
Låta ble laget i bassist Stian sin gamle leilighet en kveld, med et par kassegitarer og noen øl.
Pop og punk
Hvordan går dere frem når dere lager musikk?
– Det starter som oftest med et riff som jeg eller Lasse (gitar) har laget. Vi setter oss gjerne ned en kveld i stua hans og spiller på kassegitarer til det høres bra ut. Deretter tar vi det med på øving og jammer med resten av gutta, så alle får kommet med sine ting. Tekst og vokalmelodi pleier å komme på slutten, når strukturen av sangen mer eller mindre er satt, forteller Mats.
Hvordan vil dere selv beskrive musikken dere lager?
– Vi spiller en form for melodisk punkrock/skatepunk med elementer av pop. Vi har alle vokst opp med 90-tallspunken fra statene som så mange andre. De fleste vi kjenner gikk på et eller annet tidspunkt videre til hardcore eller andre ting. For oss er det fortsatt denne type punk som står høyest.
Hva er det mest interessante som har skjedd i karrieren så langt?
– I fjor fikk vi varme opp for Marky Ramone da han gjestet Arendal. Han er en legende! Året før varmet vi opp for Fat Wreck-bandet (red. anm. Fat Wreck Chords er et av de to viktigste punkplateselskapene gjennom de siste 20 årene) Dead To Me, som ifølge Lasse er verdens feteste band. I fjor var vi også med på en liten europaturné som support for Social Sucide. Det var gøy, det.
Hva er deres største inspirasjonskilder?
– Vi har ganske mange og varierte inspirasjonskilder. Vi liker alle mye forskjellig musikk og ulike band. Alt fra hiphop til 80-talls rock til metal. Kjernen vår er likvel punken fra USA på 90-tallet og fremover. Band som NOFX, Rancid, Banner Pilot, Hot Water Music, The Flatliners, Bad Religion, Lagwagon for å nevne noen. Og sist, men ikke minst: Blink-182.
Hva er den største skandalen eller merkeligste opplevelsen dere har vært borti?
– Det er vel ikke akkurat en skandale, men et par timer før vi skulle sette avgårde på europaturné i fjor fikk vi vite at vi ikke fikk ta med de to store leiebilene vi hadde booket inn, i blant annet Polen. Vi var support for Social Suicide, som skulle fly ned, og stod plutselig med hele backlinen (red. anm. intrumenter og forsterkere) i Bergen uten noe transport. Etter mye frem og tilbake ble vi reddet av gutta i Dyst og fikk låne Toyota Hiacen deres. Vi hadde også en litt merkelig, men veldig artig opplevelse da vi kom til den lille byen Martin i Slovakia på den samme turnéen. Lang historie kort; Det bodde 700 norske studenter der.
Har dere noe spennende på gang fremover?
– Akkurat nå har vi et album på vei – å jobbe med det har vært en spennende, om noe treg, prosess. Det er debutalbumet vårt og slippes til høsten. Ellers skal vi fortsette å lage nye låter, forhåpentligvis sette ut på en ny europaturné, og kanskje en norgesturné.
Har dere noen andre favoritter på Urørt?
– Det er mange fete band her på Urørt, men er det noen som vi virkelig digger og syns fortjener å bli mer hørt på, så er det våre gode venner fra Pappasaft fra Østlandet, Korrupt fra Sørlandet, samt våre tjommier fra Bergen i Fight!, Sverm og Freddy Caused Pain.
Hvordan ser drømmegiggen ut?
– For noen band er kanskje drømmen å spille en gigantisk stadiongig. For oss hadde det nok vært å få spille sammen med NOFX eller Rancid. Da tror jeg vi hadde spilt for det publikum som hadde satt mest pris på musikken vår.
Nevn en konkret låt dere har blitt inspirert av.
– NOFX – «Linoleum». Det er en slags kjenningsmelodi/«theme song» for musikken vi liker.
Når hører dere ikke på musikk?
Simen: I dusjen og når jeg sover.
Når danser dere? Hva skal til å få dere ut på gulvet?
– Det kan vel kanskje ikke kalles dansing, men på en punkekonsert (som på NOFX i Oslo nå i mai) så er vi i hvert fall ute på gulvet og beveger oss.
Stian: Setter du på RUN-DMC med «It’s tricky» og gir Mats en cider eller to, så kan du være så heldig å få se ekte breakdancing.
Hva er deres første musikalske minne?
Stian: For meg er det Beatles på platespilleren til min far da jeg var pitteliten.
Mats: Jeg var 6 år og hørte Roxette på anlegget hjemme.
Simen: Jeg var kanskje 5-6 år og husker jeg fikk på meg et headsett og hørte musikk fra anlegget til min mor
Lasse: Husker ikke eksakt, men jeg husker alltid det var mye musikk i heimen.
Hvordan skjønte dere at dere skulle bli musikere?
– Vi har egentlig aldri tenkt på det på den måten. Musikere er på en måte noe «andre folk» er. Vi spiller i band og syns det er jævlig gøy.
