Det passer jo fint at det som ofte blir referert til som et friskt pust innenfor et rocketungt miljø, får muligheten til å spille opp for hjemmefansen på trøndernes stolteste festival. Amish 82 fra Trondheim, den relativt joviale elektronika-trioen, har tross alt selv uttalt at de har troen på at ”synther kan treffe deg i hjertet og løfte deg ut i rommet samtidig”.
Amish 82 har sluppet to album, hvor låta ”Crocodile” står som det mest kjente kuttet. Gruppas forsøk på synthkjøligheta blandet med innbydende dansetoner, har gjort at de har fått seg en betydelig fanskare. Og det er søtt når den dedikerte gjengen samler seg foran Temposcenen og heier fram sine lokale elektrohelter som for anledningen teller fem stykker på scenen.
De er – som på tidligere konserter – gira og gjør mye ut av seg sannsynligvis for å bryte med ”stillestående” elektro-opptredener. Det er vel og bra, og det samme gjelder dedikasjonen de viser til de oppmøtte.
Uansett så er det vanskelig å argumentere for at viljesterkt sceneartisteri nødvendigvis veier opp for et manglende særpreg hva angår låtmateriale som minner først og fremst om en type engasjert Depeche Mode-pastisj. Javvist, de er iherdige og vil mye der de spretter, men de sliter med å løsrive seg fra det som føles som en lang, og tydeligvis veldig innøvd jamsesjon for et dansende publikum.
Ali R. S. Pour
