SXSW i Austin, Texas, er en festival som er i ferd med å vokse seg større enn seg selv. Om den flyttes til Las Vegas eller ei er fremdeles uvisst, men mye tyder på at festivalledelsen med hell kan nedskalere antallet band og artister som spiller. For det er lang vei mellom de bra og dårlige konsertene.
Uansett: Når disse kommer til din by eller favorittfestival – se dem!
PS: Sjekk ut musikksjefens spilleliste fra SXSW i Spotify nederst i saken.
Action Bronson
Queens-rapperen veier etter eget sigende 131 kilo, men det aner meg at han ljuger. Den tidligere gourmetkokken er i dag en av Queens aller beste rappere – og selv om stemmen er påfallende lik Ghostface Killas’, er tekstene annerledes. Det hagler europeiske referanser i de mange versene Bronson står for. For det er vers og ikke refreng som er Bronsons varemerke. Som han selv sier under konserten på Scoot Inn i Austin: dere har garantert aldri hørt så mye rapping på så kort tid før.
For de som har opplevd Ebbot (vokalist i det nydelige svenske bandet The Soundtrack Of Our Lives) på scenen, er Action Bronson aldri langt unna. Med kjortel, skjegg, halvlangt rufsete hår og en stoisk ro, hinter han om en av rappens viktige komponenter: forkynnelsen. Han messer, svetter og røyker sigar non-stop. Cool? Ja. Han har også en utpreget humoristisk sans og er svært lite selvhøytidelig, noe jeg opplever som befriende.
Action Bronson – «Easy Rider»:
Run The Jewels
El-P og Killer Mike, som utgjør Run The Jewels, er kjente navn gjennom ulike prosjekter og mange herrens år bak seg. De er også noe av det mest energiske og presise jeg har sett på en scene på lenge. Med lang fartstid på hver sin hånd, er det fint å oppleve at to «eldre herrer» utfyller hverandre så til de grader godt.
Etter mange år med «fullt band» som den «beste løsningen» for hiphopartister, er det deilig å registrere at to mikrofoner og decks funker aller best – forutsatt at fremførelsen og materialet er så godt som her. Jeg kan ikke huske å ha opplevd den enkle set up-en bedre enn da Kendrick Lamar spilte på Sentrum Scene for et par år siden. Litt artig: DJ Trackstar som er med dem på turné, har 50% blod fra Vest-Telemark – halvt norsk der altså.
Run the Jewels – «Lie, Cheat, Steal»:
Andra Day
Liker du Janelle Monae eller Erykah Badu? Midt mellom dem sitter Andra Day, om ikke annet stemmemessig. Hun fremstår med totalkontroll vokalt, og byr på fine låter (under SXSW i en akustisk tapning). Hun gjør – trolig i mangel på låter til å kunne fylle en minikonsert, en cover av Notorious B.I.Gs «Big Poppa» på svært sjarmerende og overbevisende måte. Det er mye som taler for at vi har en svært lovende debut i vente.
Andra Day – «Coolin’ in the Streets» ft. Ziggy Marley:
https://youtu.be/6N8ZdFFzgps
Two9
Atter en Atlanta-gruppe som viser hvor sentrum for amerikansk hiphop befinner seg. De er mange på scenen, har mye på hjertet og en iver etter å overbevise publikum at dagens rapscene handler om referanser fra ulike uttrykk – enten det er punk, glam eller hiphop. Hovedinntrykket er dog at disse gutta hovedsakelig er ambassadører for klassisk trap, men med klare hint til 90-talls østkystrap. Sjekk ut årets album B4FRVR!
Two9 – «Where The Money At»?:
Alvvays
Noen ganger sitter alt perfekt. Jeg måtte rett og slett se Alvvays to ganger, bare for å nyte de nær perfekte melodilinjene og den fuzzdrevne og solfylte veggen av gitarpop dette Toronto-bandet står for. Utfordringen ved å spille organisk musikk er ofte at det låter dritt live. For Alvvays’ del, låter det som på plate – og i denne sammenhengen er det svært heldig.
Alvvays – «Archie, Marry Me!»:
Bob Moses
Jeg mener bestemt at Dubnobasswithmyuheadman av Underworld er den beste klubbskiva gjennom tidene. Den låter tidløs, nedtonet, antydende og velprodusert. Akkurat som Bob Moses gjør. Jimmy Vallance og Tom Howie med henholdsvis laptop og gitar/mikrofon fremstår som en sofistikert New York-duo også på scenen. Howies vokal minner tidvis om vår egen Erlend Øye, og fra gitaren hans høres streite bluesriff og kraftig reverb-lyd. Alt er manet frem med utgangspunkt i dype houserytmer. Måtte vi høre dem etter mørkets frembrudd på en festival i sommer.
Bob Moses – «First To Cry»:
Migos
Atlanta. Igjen. Energi omgjort til sceneopptreden. Trioen hadde tilsynelatende med seg hele nabolaget OG hele merchlageret under opptredenen på det ærverdige spillestedet Mohawk i Austin. OFWGKTA har gjort det, men Migos er enda bedre på det: å gjøre et rap-set til noe som får deg som norsk publikummer til å skrike uhemmet alt fra «decoco» til «fy faen!». Er du i Paris langfredag – se dem!
Migos – «Handsome and Wealthy»:
Tove Lo
For et drøyt år siden, sto Tove Lo på scenen på Sentrum Scene under by:Larm. Det var om lag 28 personer i lokalet. I dag har hun solgt en million album og to hits i bagga. Etter lang tids sykefravær på grunn av en halsoperasjon, entrer hun scenen i Lance Armstrongs sykkelbutikk i Austin med selvtillit og tyngde. Bakgrunnen er trolig at hun besitter en stemmekontroll av de sjeldne, og ikke minst at hun kan avslutte med «Stay High» til manges store forundring og glede.
Tove Lo – «Talking Body»:
SXSW-listen til Mats Borch Bugge:
