Vesten ble for alvor introdusert for K-pop gjennom Psys humoristiske og vanvittige Gangnam Style i 2012. Foreløpig har likevel K-popen en begrenset fanbase i vesten. Gruppene i den koreanske popverdenen er gjerne langt større enn vi er vant til her, som Girls Generation, bestående av ni jenter, og guttegruppa EXO som for tiden består av elleve karer.
– De samler på mennesker som er pene og som kan danse og synge, og setter dem sammen til grupper. Det må jo bare bli vellykka, for de har jo hele pakka, forteller låtskriver Ingrid Skretting Helgor.
Back Hug
Ingrid har i flere år skrevet låter for det sør-koreanske markedet, og hun var tidlig ute med å skrive for Girls Generation, som har etablert seg som en av de aller største jentegruppene i K-popen. I år ga Girls Generation ut en seks spors EP, som fant veien til det amerikanske markedet og havnet på Billboard 200. På EPen finner du balladen ”Back Hug”, skrevet av nettopp Helgor, sammen med Jesper Borgen.
– Den ble laget på bakrommet på Bjerke travbane, sier Jesper Borgen og ler.
– Det er ikke noe glamour over det, sier Helgor, og ler hun også.
Det er faktisk nesten to år siden Borgen og Helgor satt på Bjerke og komponerte låta som senere skulle ende opp på koreansk TV, med overdådig scenografi og spente fans.
[youtube http://www.youtube.com/watch?v=Y8BzwsPvjE8&w=853&h=480]
Snur opp-ned på teksten
På veien fra Norge til det koreanske markedet ble den engelske teksten på «Back Hug» oversatt til koreansk, bortsett fra noen få strofer her og der. Ofte blir både tematikken og betydningen fra demoversjonen byttet ut.
– Jeg tenkte, hæ, heter den «Back Hug», sier Helgor.
– Vi skrev egentlig om å være redd for å gå inn i et forhold da vi skrev linjer som ”I cover my heart”, men de gjorde det om til en ren kjærlighetslåt, hvor noen kommer bakfra og gir en klem, og dekker til hjertet helt bokstavelig, forklarer Borgen.
Hello, I am your fan
Da Girls Generation ble dannet i 2007 og skulle slippe sin debutplate hadde Helgor hele tre låter med.
– De falt veldig for de type låtene jeg lagde, og den uskyldsrene, søte popmusikken. Stemmen min er også veldig lys og lett, og de likte det veldig godt. Så de ville at artistene der borte skulle synge akkurat sånn som jeg gjorde på demoene, forteller Helgor.
– Selv små fraseringer Ingrid improviserte der og da har de prøvd å etterligne, legger Borgen til.
Helgor har til og med mottatt fanmail fra Japan.
– Det sto: Hello, I am your fan. I love ”Honey”’, and «Tinkerbell» etc. Can you please let me know your music activites? Han fikk dessverre ikke noe svar. Jeg har litt dårlig samvittighet. Jeg bør kanskje svare. Håpet er ikke ute for ham, fleiper Helgor.
Å finne K-pop-soundet
I utgangspunktet skrev Helgor låter for sin egen artistkarriere, men de fleste av låtene havnet altså i Korea. Hun har også sunget i et discofunk-coverband som senere førte til en koristjobb for M2M. Borgen jobber som produsent og låtskriver og har jobbet med et bredt spekter av norske artister fra Kid Astray og Bendik til Staysman og Lazz og Cir.Cuz. Å få låter plassert i Sør-Korea sammenligner Helgor med en Grand Prix-avstemning:
– Det er så mange fra de forskjellige kontorene som skal like låta for at den skal bli valgt, forteller Helgor.
Egne dansepartier
Det visuelle er viktig i K-popen. Ta en titt på noen av musikkvideoene, og du vil se videoproduksjoner og kostymer som kan konkurrere med Lady Gaga. De vil gjerne ha egne dansepartier i låtene, og videoer som er laget for at fansen skal kunne danse med er en stor greie.
Helgor og Borgen er bevisste på hva som må til for å få det riktige K-pop-soundet.
– Vi tenker at det skal være et potpurri av utrolige melodier. Gjerne en rap-del i midten. Det er mye forskjellig, og helt annet enn «vestlige» låter, sier Borgen og fortsetter:
– Kompliserte melodiføringer og korstemmer må til. De elsker å være flinkiser, sier Borgen.
Musikalsk kakeoppskrift
Helgor og Borgen får gjerne noen referanser fra plateselskapet i Sør-Korea som beskriver hva slags låt de er på utkikk etter. Stadig opplever de at referansene er vestlige artister.
– De følger godt med på hva som skjer i vesten, særlig USA, sier Borgen.
Begge to er signert på Warner/Chappell. Det er de som kommuniserer med kontorene i Sør-Korea og videreformidler til sine låtskrivere hva slags prosjekter som trenger låter og hvordan disse låtene skal høres ut.
– Det kan være ganske detaljerte beskrivelser, nesten som en slags kakeoppskrift, der tempo, toneleie, stil, lydbilde, harmonisering og så videre spesifiseres, forklarer Helgor.
– Liten sjanse i vesten
Steinar Fjeld jobbet i Warner/Chappell i femten år. Nå har han startet sitt eget forlag, Obel. Han har jobbet mye med det koreanske markedet.
– Koreanske popartister skriver sjelden låter selv, og henter det meste av repertoaret fra proffe låtmakere. Det er ikke bare folk fra vesten – de har også en rekke asiatiske studioer som leverer hits, forklarer Fjeld.
Han tror at sannsynligheten for at K-pop får noen stor rolle i vesten, utenom unntak som Gangnam Style, er temmelig liten.
Sjefen for Universal Music Group, Max Hole, var mer optimistisk da The Independent snakket med ham i 2012 i forbindelse med den enorme suksessen til Psy. Han mente at det ikke var lenge til vi ville se japanske eller kinesiske band som gjør det bra i vesten.
K-pop har gått forbi J-pop
I fjor skrev kulturjournalist og forfatter Ørjan Nillson en artikkel om den japanske popscenen, J-pop, i musikkmagasinet ENO. Der omtaler han blant andre den virtuelle superstjernen Hatsune Miku, og den enorme gruppa AKB48. I dag består gruppa av 140 medlemmer fordelt på ulike lag, som i turnusordning opptrer hver dag i samme teater i teknobydelen Akihabara i Tokyo.
– Den hardtarbeidende K-popbransjen har i flere år opplevd en kraftig oppblomstring og sikter seg i større grad enn den japanske J-popen inn mot en internasjonal plattform, sier Nilsson.
Han trekker en parallell mellom den utadvendte K-popen og for eksempel norske bands ambisjoner om å lykkes i resten av Europa og USA. J-pop ofte er mer innadvendt, og beveger seg først ut av landet når populariteten hjemme har begynt å dabbe av.
De ulike grunnstrukturene i de to musikkmarkedene gir utslag i det musikalske uttrykket – ikke minst for vestlige ører.
– Flere eksperter på asiatisk musikk som jeg snakket med i arbeidet med min artikkel i ENO pekte på at den stadig fremadstormende K-popindustrien langt på vei har passert J-popen. K-popen har ikke et like sterkt hjemmemarked og styler og spisser sine artister for utlandet. Dermed låter det i større grad ”mer som vi er vant til” i vesten, forklarer han.
Invitert til Sør-Korea
I 2005 ble Ingrid Skretting Helgor invitert til Sør-Korea av SM Entertainment, selskapet som i følge Forbes skapte K-popen, for å få et innblikk i industrien og hilse på folk. Dagene gikk til å observere TV-shows og å hilse på artister og sjefer. I tillegg ble hun spådd rikdom i fremtiden av en spåkone, og ble tatt for å være Sarah Jessica Parker av de rundt femti fansene som til en hver tid sto utenfor selskapets bygning.
– Jeg husker godt møtet med sjefen for SM Entertainment. Han virket litt stormannsgal da han sa de skulle omtrent ta over verden med musikken, sier Helgor.
Da jentene i Girls Generation dukket opp på Letterman-show, tenkte Helgor at ambisjonsnivået til SM-sjefen kanskje ikke hadde vært fullt så urealistisk likevel.
Fra deres relativt beskjedne opphav hjemme i Norge løftes låtene opp til et nytt og utrolig liv i det koreanske pophysteriet. Forvandlingen fra låtskisser og ideer til noe som betyr noe for horder av mennesker på andre siden av kloden gjør inntrykk på Helgor.
– Jeg har sett opptak med Girls Generation fra scenen på turné i Japan. Fansen er helt i ekstase og tårene renner, og så er det min låt på scenen. Det er ganske fantastisk. Musikk kan bety så mye i folks liv. Selv om vi sitter her i Norge og skriver en låt i løpet av noen timer, så er det noe som kan beskrive følelser for mennesker i en helt annen verdensdel, sier hun.
[youtube http://www.youtube.com/watch?v=zxoCcHD2b4o&w=853&h=480]
– De leker ikke popstjerner
Helgor og Borgen har plukket ut tre K-pop-låter du bør høre.
Ingrid Skretting Helgor
EXO – Growl (2013)
Disse gutta har «hele pakka” – kul låt, bra koreografi og bra vokal. Litt Michael Jackson-vibber innimellom, og det liker jeg. Og med balladen «What is love» viser de enda mer av hva de kan by på vokalmessig. Sjekk ut!
[youtube http://www.youtube.com/watch?v=I3dezFzsNss&w=853&h=480]
Girls Generation – I Got a Boy (2013)
En vågal, nyskapende låt med mange variasjoner underveis, nesten som en medley. Og musikkvideoen er fargesprakende med massevis av attitude. De leker ikke popstjerner, disse jentene her.
[youtube http://www.youtube.com/watch?v=wq7ftOZBy0E&w=853&h=480]
2NE1 – Come Back Home (2014)
Superpopulære, og jeg skjønner hvorfor.
[youtube http://www.youtube.com/watch?v=vLbfv-AAyvQ&w=853&h=480]
Jesper Borgen
Ayumi Hamasaki – Depend on you (1998)
Strengt tatt J-pop, men dette er den første asiatiske poplåta jeg hørte noensinne! En venninne av meg var stor fan av japansk popmusikk, og denne låta har siden da aldri gått i glemmeboka. Det er noe tidløst over den melodiføringa som jeg liker veldig godt.
[youtube http://www.youtube.com/watch?v=NAssw4yX010&w=853&h=480]
Super Junior – Miracle (2006)
Classic god boybandlåt med veldig catchy melodiføringer. Man blir også litt nostalgisk når man ser antydninger til gode gamle ”Backstreet Boys-moves” i videoen.
[youtube http://www.youtube.com/watch?v=lVbsfG729l0&w=853&h=480]
EXO – Overdose (2014)
Dette kunne jo vært en singel fra Usher! Utrolig catchy låt. Produksjonen er råkul og tung, og de dristige lett gjenkjennelige halvtonesprangene i vokalen som man veldig ofte hører i K-pop er dødscatchy! Jeg liker hvordan de deler opp sangen i veldig mange forskjellige deler, blant annet en egen del hvor gruppas ”badboy” får tøffe seg litt, og en egen del for han som gjerne vil briljere litt med stemmen sin. Denne digger jeg.
[youtube http://www.youtube.com/watch?v=TI0DGvqKZTI&w=853&h=480]
