– De store konsertene gir meg frysninger og jeg blacker ut

– En duo kommer vi aldri til å bli, sier Isah.

Han snakker om seg selv og rapperen Dutty Dior, som dagen i forveien ble booket til Stavernfestivalen som «Isah & Dutty Dior». Sammen har de hatt en av årets største hits her til lands med «HALLO». De skal også spille sammen på P3 Gull 30. november.

Likevel: De vil begge gå hver sin vei.

– Vi har en dynamisk connection, men jeg tror ikke vi kommer til å bestemme oss for å bli den typiske duoen som alltid holder sammen. Vi er jævlig gode sammen, men begge har lyst til å være soloartister, vi føler at vi har noe å bringe til bordet hver for oss, sier Isah, som egentlig heter Kaleb Isaac Ghebreiesus.

De to rapperne ble først kjent med hverandre gjennom Facebook. Isah forteller at han fikk sjokk da de møttes for første gang, fordi han ikke visste at Dutty Dior var så høy.

– Og jeg visste ikke at du var så lav! sier Dutty, som egentlig heter Kristoffer Eriemo.

Han har nettopp vært gjennom en omfattende milkshake-bestilling på burgerrestauranten vi sitter på (der han på et tidspunkt spurte om det var mulig å få milkshake uten melk), og nå sitter han og pusser Dolce & Gabbana-solbrillene sine.

I fjor sommer slapp han låta «Fantasi» sammen med Isah, som et halvt år senere skulle bli et mye omtalt navn på grunn av sitt bidrag på Karpes «SAS PLUS/SAS PUSSY». Isah bidro også på låten «Distanse» på Dutty-mixtapen «PARA/NORMAL», men det var ikke før «HALLO» ble sluppet i slutten av mars at det virkelig eksploderte. Siden har ting skjedd fort.

Får blackout på scenen

Tidligere i mars spilte Dutty Dior for et par hundre publikummere på Kunstnernes hus i Oslo. Et par måneder senere stod han og Isah på scenen foran titusenvis av mennesker på VG-lista på Rådhusplassen. På internett finnes det et klipp fra Kadetten noen uker senere, der Isah såvidt rekker å synge første setning i «HALLO» før publikum tar fullstendig overhånd i øredøvende allsang.

– De morsomste showsa var de i starten, sier Dutty.

– De store konsertene gir meg frysninger og jeg blacker ut. Så går jeg av scenen og må spørre de andre om det var bra. Jeg husker ikke noen ting fra når jeg er på scenen. Jeg har det bare så gøy. Det er sykt nice. Det er helt vilt.

«HALLO» ble til nærmest ved en tilfeldighet, de freestylet i studio etter å ha lagt vers på en annen låt. I løpet av 20 minutter var den ferdig, ifølge Isah.

– Jeg forventa at den skulle bli ganske stor, etter reaksjonene til folk jeg spilte den for før den var ute, men ikke så stor, sier Dutty.

Liker ikke å jobbe med andre

De to rapperne tilbringer mye tid sammen, også utenfor studio.

– Det er han jeg snakker med mest, det er han jeg har det beste forholdet til når det kommer til personer generelt. Han er min go to-fyr, liksom, sier Isah.

– Vi har mye tillit til hverandre, sier Dutty.

I et intervju med NATT&DAG fortalte han at han ikke liker å jobbe med andre artister enn Isah.

– Vi har veldig bra dynamikk, og det tar jo tid til å bygge opp et forhold til en person. Jeg føler at man mister en del av seg selv hvis man driver og åpner seg for masse artister. Det er vanskelig å gi det beste til alle, ikke sant. Jeg liker for det meste å jobbe alene.

Dutty begynner på en ny setning, men stopper opp for en kunstpause.

– Jeg spora helt ut jeg, ass. Svarte jeg på spørsmålet?

Dutty utstråler en blanding av sløvhet og selvsikkerhet. Når han snakker, unngår han så langt det går å uttale harde konsonanter, hvilket gir ham et meget avslappet preg. Så avslappet er han, at han trodde P3 Gull – prisutdelingen der han skal opptre med Isah i slutten av november – er i dag.

– Det er ikke i dag, det er på bursdagen din, sier Isah til dutty, som nå har tatt på seg D&G-solbrillene.

Fant seg selv gjennom musikken

Dutty vokste opp «litt her og der», først i Oslo, senere på Jessheim.

– Jeg passet ikke inn noen steder. Fordi jeg følte at ingen forsto meg, ble musikk en bra måte å uttrykke meg selv og få ut følelsene på, sier han.

Isah følte på noe av det samme, på andre siden av landet, i Stavanger.

– Da jeg bodde i Stavanger var jeg veldig opptatt av å få oppmerksomhet. Se på meg, se på meg, se på meg. For hvis du ikke ser på meg, har jeg det sykt kjedelig. Sånn var jeg, sier han.

– Jeg hang bare med eldre folk, jeg var involvert i ting jeg egentlig ikke burde hatt noe med. Jeg var der alltid, alle visste hvem jeg var. Som en liten maskot. Musikk for meg ble å lage min karakter og finne ut av hvem faen jeg er, i stedet for å prøve å få oppmerksomhet bare for å bli sett.

– På den tiden var det mer usikkerhet enn det er nå. Nå gjør jeg dette fordi jeg vet jeg er jævlig god på det jeg driver med.