Den rappende tromsøværingen med base i hovedstaden har vært en leverandør av hardnakkede kutt så lenge jeg har kjent til ham. På albumet Bestandig får vi dystre og harpiksseige kutt, og han gjør en fin figur på den månedgamle miksteipen Apokalyps Dude.
Hør Bestandig i WiMP og Spotify
Klish, som har en hang til jenter med tatoveringer, får en tilnærmet perfekt venue til å spille opp det blytunge og monotone, men interessante materialet. Den innstørkede øllukten på John Dee, en av kjellerene på Rockefeller, er midt i blinken for sansene når lydsporet blir fremført. Man tenker ihjelslåtte timer på parkeringsplassen og/eller den brune kneipa på hjørnet, minustegn på kontoen og bilturer på måfå, alt drapert i en basstung materie.
Han er selvsikker, og det er nesten så at man lurer på om Klish hviler øyelokkene litt vel mye mens bassen dirrer under føttene våre. Den bemerkelsesverdige avbalanserte holdningen koster han ikke for mange minus i margen. Det er heller tidspunktet konserten blir sparket i gang på. Det bør være en regel, sånn fra og med nå, at Klish ikke skal være på scenen før det har passert midnatt.
«Seveneleven-koppen er full, men det er ikke kaffe oppi». Enkle beskrivelser av dagdriveri som på gatesporet «Seveneleven», produsert av den høyst habile hiphop-produsenten Tom12″, for øvrig en personlig hodetelefonfavoritt, er en fin affære også på scenen, mens kuttet «Jenter med tatoveringer» får skinne i mørket under by:Larm-konserten.
Opptredenen til den breiale nordlendingen er fet nok, men rapperens gritty univers hadde kledd situasjonen bedre om han hadde fått spilt for et enda mer festivalstemt publikum i de sene nattetimer.
Ali Soufi
