– Å jobbe med Karpe var vanskelig og uvant i begynnelsen. Jeg ville ikke dumme meg ut. De tok en sjanse med meg, så det kunne jo skjedd at de hadde sagt «takk for deg» og så hadde det vært ferdig. Men jeg er glad for at det ble noe av.
Da Karpe slapp sitt nyeste prosjekt SAS Plus/SAS Pussy tidligere i år vakte det ikke bare oppsikt at albumet kun bestod av ett spor på hele 29 minutter. Mange ble også nysgjerrige på den relativt ukjente artisten Isah. 19-åringen fra Stavanger har lagt koringer på omtrent hele albumet og gjester låtene «Syreangrep» og «Blod, homie».
Isah, eller Kaleb Isaac Ghebreiesus som han egentlig heter, har på kort tid rukket å gjøre seg bemerket med sin sjelfulle og r&b-vennlige stemme. Singelen «Hallo» med Dutty Dior kan regnes som en suksess med sine fire millioner avspillinger på Spotify, og han har nettopp tilbakelagt en vårturné med Karpe. I sommer spiller han på festivaler over hele landet, inkludert avslutningskonserten på Øyafestivalen med Karpe.
Men hvem er egentlig Stavangers nye stolthet, som for under et år siden jobbet deltid i skobutikk og jublet når låtene hans fikk 1000 nye avspillinger?
– Isah er bare Isah
Bak en jernport full av klistremerker i Skippergata i Oslo sentrum ligger det som tilsynelatende er en helt alminnelig bygård. Men bak murveggene ligger det en labyrint av skeive og knirkete tretrapper som leder til musikkstudioer, atelierer og møterom fordelt over en planløsning enhver moderne arkitekt ville klødd seg i hodet over. Et av lokalene tilhører SDKT Entertainment, artistbyrået Isah er signert til. Det er også her han jobber med å ferdigstille debut-EP-en sin, Sukkerspinn & Hodepine.
EP-en består av fem helt nye låter. Der «Blackberry er leken og frampå, er «Fly» sårbar og skaper et slags lengtende uttrykk. Selv om pressefolk og musikkjournalister, undertegnede inkludert, har lett for å sette en r&b-merkelapp på Isah, er han selv opptatt av å ikke bli satt i noen bås.
– Jeg prøver å være så variert som mulig. Jeg kan lage en poplåt i dag, en traplåt i morgen og, ja, du skjønner, sier han.
– Isah er bare Isah. Han lager alt, han.
Når vi møter Isah er det låtskrivercamp i nabostudioet. Hele intervjuet er lydlagt av den samme beaten i bakgrunnen. Om og om igjen. Når han selv lager musikk starter det som regel også med en beat laget av produsentene han jobber mest med, Pluto (Chrisander Bo Rønneseth) og Mogilla (Morten Gillebo).
Deretter synger han masse tull for å komme i en flyt. Når de har funnet den, skriver han tekst oppå melodien. Han skriver sånn han snakker og låtene har ikke nødvendigvis sterk budskap.
– Det er egentlig bare gode vibber. Den som lytter skal få en følelse av melodien eller hvordan beaten smeller. En tilknytning til låta som ikke nødvendigvis trenger å beskrives med ord.
Ble møtt med latter og jantelov-holdning
Isah har ingen musikalsk bakgrunn, men har alltid sunget mye. Da han gikk i andre klasse på videregående fikk kompisen hans, artisten Kiddo Kæsh, overtalt han til å bli med i studio. Der ble hans aller første låt laget og lagt ut på Soundcloud.
Til tross for den lavmælte utgivelsen fikk til og med Unge Ferrari med seg låta og likte den. Det var da Isah skjønte at noe begynte å skje. I 2017 ga han ut den offisielle debutsingelen «Seint», som sådde frø i musikkmiljøets undergrunn.
– Jeg ble introdusert for et miljø med folk som kanskje blir sett på som litt annerledes fordi de driver med musikk og annen kunst. Det gjorde meg kreativt smart og jeg ble helt oppslukt av å lage musikk.
Da Isah begynte å si til folk i Stavanger at han drev med musikk, ble han møtt med latter og jantelov-holdning.
– Er det så morsomt? Hvis noen hadde kommet til meg og sagt at de ville satse på en greie, så hadde ikke jeg ledd.
Han kunne lettere relatere seg til folka i det kreative miljøet han nylig hadde blitt introdusert for. Kort tid etter sluttet han på skolen og flyttet til Oslo for å satse på musikken.
– Det var jævlig vanskelig å holde følge på skolen. Jeg var allerede dritdårlig, og så ble jeg enda mer drit. Da kjente jeg at nei, faen, dette orker jeg ikke, forteller Isah.
I Oslo ble han signert til SDKT, ved siden av artister som Dutty Dior og Prollynah, i tillegg til både klesdesignere og kunstnere. De kaller seg en familie, og managementet har som hovedambisjon å løfte frem neste generasjons stemmer innen kunst og kultur. Men ingenting overlates til tilfeldighetene.
Manager Philip Ruud sier ikke ja til hva som helst. Det vil ikke Isah heller. I en samtale mellom de to i bakgården blir til og med setningen «det kan bli litt for mye eksponering» sagt. I en tid der nye artister stadig kommer til overflaten skulle en nesten ikke tro det var noe som het «for mye eksponering», men det kommer tydelig frem at dette er for å ivareta den unge artisten.
Da Karpe ringte derimot. Da sa Philip ja uten å tenke seg om et eneste sekund.
«Ja, du får lov! Du får lov!»
Hva skjedde egentlig da Norges største rapgruppe ringte og ville diskutere et mulig samarbeid med en fersk artist i startgropa av karrieren?
Og det er akkurat sånn undertegnede spør Isah:
Karpe. Hva skjedde?
– Hva gjør jeg her?
En oktoberdag i fjor tikker det inn en direktemelding på instagram. Den er fra Michael Ray Vera Cruz Angeles, aka Mike, aka Akam1k3, Karpes faste fotograf, som lurer på om han kan få nummeret til Isah.
– Han ringer og forteller at han er i Ålesund med Karpe og Axxe (Aksel Carlson, produsent på SAS Plus/SAS Pussy, anm.). Jeg bare, «okei, kos for deg». Så ler han og sier at Chirag og Magdi har hørt på «Lollipop» og sett den ene coveren jeg gjorde på P3, at de digget det og ville fly meg til Ålesund.
«Har du tid?» spurte Mike.
I teorien hadde ikke Isah det. Han skulle egentlig på jobb i skobutikken i Oslo dagen etter. Men i praksis er det jo bare å slutte når sjefen sier «hvis du ikke kommer på jobb må du enten si opp eller så får du sparken».
Og med det var Isah en deltidsjobb fattigere, men muligens et Karpe-samarbeid rikere.
– Jeg husker godt da jeg først kom i studio og så de. Det var helt latterlig, forteller han og rister på hodet.
Men å synge for to av de mest anerkjente rapartistene i Norge var ikke det han var mest nervøs for.
– Jeg har aldri hatt noe særlig forhold til Karpe. De nevnte gamle sanger som jeg aldri hadde hørt før, men jeg sa det til dem med en gang, selv om jeg var litt nervøs for akkurat det.
Han innrømmer at det var uvant å jobbe med så etablerte artister i begynnelsen, og at han følte han ikke kunne være helt seg selv. Ikke fordi Chirag og Magdi skapte den situasjonen, men fordi han holdt tilbake.
– Jeg tok på meg en maske og var ganske forsiktig. Sånn er jeg ikke til vanlig. Bare måten vi hadde samtaler på. Jeg kom plutselig på at Chirag og Magdi er jo nesten 20 år eldre enn meg. Jeg satt der og tenkte, hva gjør jeg egentlig her? Jeg er for ung.
Det løsnet heldigvis fort, og Isah kunne senke skuldrene da han skjønte at det kom til å bli noe av. Han er ikke den eneste som er glad for det.
I et intervju med P3 tidligere år lot ikke lovordene om Isah vente på seg fra Chirag Patel.
– Det er veldig oppløftende å være rundt folk som Isah, og det tror jeg har mye med alderen og den generasjonen å gjøre. Det er mange ting jeg ser på som et hinder, eller et problem, som han ikke ser på som et problem i det hele tatt. Det givet og den typen energi han har er jeg veldig heldig som får lov til å omgi meg med, sa Chirag til P3 i forbindelse med slippet av SAS Plus/SAS Pussy.
Det surrealistiske turnélivet
Etter «Heisann Montebello»-prosjektet og tre utsolgte konserter i Oslo Spektrum for to år siden, er det nok mange som har spurt seg hvordan Karpe skulle klare å overraske igjen. Ved å slippe album i form av ett spor klarte de det med glans, men også den tilhørende turneen til SAS Plus/SAS Pussy fikk folk til å løfte øyenbrynene og svette i billettbuksene.
Duoen valgte å ta konsertene tilbake der de startet for snart 20(!) år siden: på de små klubbscenene. Og med på turneen hadde de selvsagt med seg albumets muligens friskeste pust: Isah.
30 konserter som fikk det til å riste i klubbscener over hele landet og flere byer i Europa. Isah forteller at han trodde det skulle være lettere. At det er lett å glemme at man faktisk er på jobb, og enda lettere å la seg rive med av et liv på turné med gratis alkohol og mat. Fire dager inn holdt han på å miste stemmen helt.
– Men om jeg kunne gjort det på nytt, hadde jeg gjort det hver eneste dag. Det var helt sykt, helt surrealistisk.
En ny by og et nytt publikum hver kveld. For hver konsert følte Isah seg mer og mer velkommen hos Karpes dedikerte fanskare. På Samfundet i Trondheim stagedivet han for første gang, fra toppen av lokalet og ned til scenen som var rigget i midten.
Han forteller om konserten i Trondheim med stjerner i øynene. Likevel er det historien om et annet stopp på turneen som får hårene til å reise seg ekstra på armene hans. I Stavanger fikk nemlig moren til Isah se han opptre live for aller første gang.
– Jeg har vært nøye på at hun ikke skulle se en drittkonsert eller på en dårlig scene. Det måtte være «on point». Da jeg fikk sjansen til å spille med Karpe, tenkte jeg at nå er tiden inne. Jeg tok henne med backstage og hun fikk ta bilde med dem som hun la ut på Facebook. Hun var så gira og sendte meg meldinger i en uke i strekk etterpå for å fortelle hvor stolt hun var.
Et egoboost å bli deppa av
Historiene fra turné er mange. Nok til at en kunne skrevet en egen sak om dem.
Skjedde det noe du ikke kommer til å glemme?
– I Haugesund ble jeg sånn tulledritings og ble tydeligvis helt betatt av jente. Jeg husker det ikke selv, men har sett en video. «Jeg må ha henne», sier jeg og så detter jeg bakover og dunker bakhodet i et skap. Det tok to minutter før jeg klarte å reise meg. Jeg husker jeg var så redd og ropte «hva har skjedd?» dagen etter.
– Jenter ass, sier han og prikker fingrene i bordet.
Isah forteller at han ikke går mye ut eller tar med jenter hjem. Han er ikke den fyren. Likevel dukker tematikken til stadighet opp i låtene hans, men da har det som regel ikke rot i virkeligheten. Som i «Hallo» med Dutty Dior.
«Chick på min telefon sier «hallo»
Nei, ikke gå, ikke gå
Mine venner de venter, så pæs hun til bro»
– Jeg må tenke nøye over hvordan jeg formulerer meg. Hvis jeg skriver om jenter som noe har skjedd med i virkeligheten, så sier jeg ikke «og du vet at hun blir dicked down», hvis du skjønner hva jeg mener? Folk skjønner at de tingene der ikke er sanne, det sier vi bare fordi det høres kult ut.
Det er kanskje ikke like mye jenter i virkeligheten som det fremstår i musikken, men oppmerksomheten fra jentene har ikke akkurat blitt mindre etter Karpe-samarbeidet og suksesslåta «Hallo». Det mildt sagt koker i «DM’sa» til Isah.
– Når de sender meldinger som «skal vi bli kjærester?», så skjønner jeg jo at det ikke er fordi jeg er den jeg er, men på grunn av tingene jeg har fått til.
Isah beskriver det som en egoboost, men innrømmer også at det er sånt som kan gjøre en deppa. Hvordan holder man beina godt planta på jorda når karrieren har gått fra ikke 0, men kanskje 20, til 100 på under et år?
– Det er det jeg prøver å håndtere. Det er vanskelig, men jeg har bra folk rundt meg som drar meg ned hvis jeg blir litt i overkant.
En sånn selvinnsikt er verdifull bagasje å ha med seg på veien videre. Akkurat nå går den mot en sommer full av konserter, inkludert VG-lista på Rådhusplassen og Øya med Karpe.
Lenger frem i tid – hvem vet? Men det er all grunn til å tro at Isah har en lysende karriere foran seg.
