Det har gått kjapt og bratt oppover for Macklemore & Ryan Lewis i kjølvannet av albumet The Heist fra i fjor høst. Duoen har gått fra å være relativt ukjente til å erobre fester, hitlister og radiostasjoner med låter som «Thrift Shop» og «Cant Hold Us» – som begge har toppet den prestisjetunge amerikanske Billboard-lista.
Gjennom store deler av Hoves første dag har det vært summet om forventninger til rapperen og hans faste produsent. Den sultne publikumsmassen løper, ruller og dytter seg ned mot bunnen av amfiet i forkant av konserten deres, og tar fullstendig av når Macklemore entrer scenen.
«This is our night», rapper Macklemore i åpningslåta «Ten Thousand Hours». Men selv om han og produsent Ryan Lewis har godt grep om publikum og senere skal påstå at Hove-konserten er turnéens høydepunkt, gjør aldri duoen på scenen nok til å forsvare utsagnet.
Stemningen tar riktignok hinsides av når «Thrift Shop» dundrer ut av anlegget som andre låt, og duoen fortjener anerkjennelse for å piske den allerede intense partystemninga på Hove til nye høyder. Men at de umiddelbart etter at det kraftigste kruttet er brent av velger å gli over i en flere minutter lang pratesekvens, er både uforståelig og irriterende.
Dette skal vise seg å bli mønsteret; konserten blir hele tiden stykket opp av lange, og ofte intetsigende, pratesekvenser og gjennomsiktig publikumsfrieri.
Macklemore fortjener absolutt ros for å fronte homokampen så massivt som han gjør i forkant av tapningen av «Same Love», men kraften i appellen blekner når publikum hoier like høyt til det han sier om stive, norske priser. Folk har kommet for dansing og allsang – og jubler selv om de får det bare tidvis.
I løpet av den første halvtimen av konserten rekker Macklemore & Ryan Lewis kun gjennom fire-fem låter. Låtene deres er ikke spesielt lange – så det betyr at det har vært mye prat. Foruten nevnte tema benytter Macklemore de lange pausene til å snakke om nordmenns stil, namedroppe kjendisvenner og påpeke hvor fulle mange blant publikum er.
Med seg på scenen har Maklemore & Ryan Lewis Ouwur Arunga på trompet, samt Wanz som gjesteartist på «Thrift Shop» og et par andre låter. Ellers holder de det enkelt – hvilket kan være bra, men som i dette tilfellet gjør det ekstra tydelig at Macklemore ikke er en spesielt sterk rapper live.
«Can’t hold us» spilles også tidlig i settet. Publikum er med på flere av de øvrige låtene også, selv om stemningen aldri er i nærheten av like intens som på de to store låtene. Når kruttet svis av så tidlig, blir det kjedelig mot slutten. Tidligere på turnéen har amerikanerne gjort reprise av «Thrift Shop» til slutt – men under konserten på Hove må daffe «And we danced» og «Irish Celebration» gjøre nytten som avslutning – selvsagt etterfulgt av nok en intetsigende og umotivert appell.
Trine Aandahl
