Det åttemanns sterke bandet har hatt en litt lei fortid med Norge etter forrige Hovekonsert, med en avlysning, en høyst middelmådig ny konsert noe senere og en irriterende legendarisk benevnet intimkonsert på utestedet Garage i Oslo (for alle oss som ikke kom inn). Vel, alle som har vært litt avventende til hvordan dette skulle bli, kunne pustet lettet ut på Hovescenen denne kvelden; de leverte et show og en energi uhyre få band har gjort dem før på Tromøya.
Et av årets mest imøtesette rockalbum, The Suburbs, har blitt teaset med et knippe låter som på CD har virket noe flate og skuffende, men i liveformatet fungerer de nye vel så bra som klassikerne. Spesielt den noe Foo Fighters-riffede «Month Of May» fikk en helt ny start her, der den – godt hjulpet av svært effektiv videokollasj – fremsto som en soleklar kommende livefavoritt på linje med «Power Out», «No Cars Go» og «Intervention» – som alle var godt representert her. Alle låtene fremført av et overraskende inspirert, inkluderende (dog i starten noe fåmælt) og jævlig godt samspilt band med en energi som får en til å hive alle hemninger, uansett hvor lite festivalfull man skulle være.
Publikum omfavnet de nye låtene, og spesielt «We Used To Wait» og den helt utrolig skumle/suggererende «Rococo» bygger på ny opp forventningene om nok et klassikeralbum fra kanadierne. Funeral-outsideren «Haïti» var den som løsnet stemningen for alvor, med en Régine Chassagne på vokal, gaulende desperat som om det skulle bli det siste hun gjorde.
Det var det imidlertid ikke; det godt-over-timeslange settet var en eneste opptur av skjønnsang, instrumental brillianse og – noe jeg i pausen etter Neon Bible hadde avglemt – noen av de mest hypnotiske rocklåter man har hørt de siste år. Til tross for at mange av de nye låtene er mer nedstrippet enn det gamle materialet, så funket også kassegitardrevne «The Suburbs» og «Modern Man» som bare det – om ikke annet som pause fra det tunge, dystre som jo er gjennomgående for bandet (i dag også i klesveien, siden mange av de hadde på seg blodflekket tøy).
Da de to siste ekstranumrene «Power Out» og «Rebellion (Lies)» hadde spilt seg ferdig, var det ingen tvil: de (litt for fåtallige) publikummerne på Hovescenen hadde fått et musikalsk minne for livet – og hvordan skal vi best oppsummere dette i én setning? Årets beste konsert på norsk jord, rett og slett.
Jørgen Hegstad
Dette spilte de:
1. Ready To Start
2. Keep The Car Running
3. No Cars Go
4. Haïti
5. Empty Room
6. The Suburbs
7. Month Of May
8. Tunnels
9. Rococo
10. Intervention
11. Modern Man
12. Laika
13. Wake Up
—
14. We Used To Wait
15. Power Out
16. Rebellion (Lies)
