Emir curlet ballen i vinkelen på hans første soloforsøk da «Faller» traff digitale plattformer for i underkant av et år siden. En skikkelig urbanschläger med sterke bånd til den britiske klubbtradisjonen UK Garage. Durabel dansemusikk, som undertegnede skrev. «Hvis vi må» med Charlie Skien, som han henter frem under konserten, følger opp i temmelig lik stil.
Det innledes med en diffus og autotunet vokal over housete åpning på Vindfruen, og det er ikke måte på hvor takknemlig Emir er for å spille på Øya. «Shit, sheesh, herreguuuud, aaaah, helt sykt» gjentas mellom alle låter – men han har gjort seg bemerket selv med et knippe spor som soloartist. Bookingen er fortjent, den.
Han vandrer side til side med tilhørende laus dansing og mumblerapping over lekre klubbproduksjoner. Emir er tydelig fornøyd med å være her, og han annonserer fra scenekanten at han «lukter overtenning» på seg selv. Dessverre er det ikke det gøyeste liveshowet du ser.
Et par ukjente spor spilles, blant annet storband-møter-urbane toner-deilige «10 ting» som kunne ha vært en Just Blaze-produksjon fra midten av 00-tallet (google det, du kommer ikke til å angre). Kuttet gir showet umpfet det trenger og løfter seg siste tredel før Emir runder av med en låt som handler om en sexy dame.
Ikke en konsert som går i historiebøkene, men helt fin opplevelse, alt i alt.
Ali Soufi-Grimsrud
