Disse artistene har vi tro på i 2020

For det 22. året på rad fikk unge håpefulle artister tilmålt tid til å imponere både festivalpublikumet og bransjen på musikkfestivalen.

Bylarm, som for første gang hadde en balansert kjønnsfordeling i årets festivalprogram, streber etter å vise frem det nyeste innen norsk og internasjonal musikk. For å finne ut hvem som er verdt å følge med på fremover, har P3s utsendte tråklet seg gjennom herligheten for å finne ut hvilke artister som bemerket seg.

Skaar

Vi er heldige som har blitt så bortskjemte med fantastisk dyktige kvinner i norsk pop, og Skaar er uten tvil en av dem som for alvor begynner å posisjonere seg. Jeg husker fortsatt første gang jeg virkelig fikk ørene opp for Skaar. Hun hadde blitt listet på P3 med den forfriskende lekne låta «Wicked Rhythm». Nøyaktig ett år senere står hun på Bylarm og serverer låter som publikum på kort tid har rukket å få både på hjernen og i hjertet.

Det er noe mektig i låtene til Skaar som er smittende, og dette kombinert med hennes uanstrengte kulhet på scenen gjør henne til en artist som vil bli svært spennende å følge i tiden som kommer.

Adelina Ibishi, programleder

Isah

Isah gir et fullstappet Sentrum Scene show fra første sekund. Silhuetten hans kommer til synet i spotlighten, og stemmen til rogalendingen fyller rommet før et teatralsk teppefall setter anslaget for konserten. Med unik tilstedeværelse, formidlingsevne og hoftevrikk engasjerer Isah publikum gjennom en intens 30 minutters konsert.

Det synges med fra salen, og den nye singelen «Zelda» er en av låtene som virkelig får med seg publikum. Blant ivrige fans og bransjefolk er det også en glede å se at norske artister backer hverandre på Bylarm. Jeg ser Julie Bergan synge med og bak meg skimter jeg Kapteinen bare en knapp time før han selv skal på scenene. Isah bruker scenen godt, som er bygd opp av platåer, som gjør han lett å se også for undertegnede på 1.60. Showets dramaturgi bygger perfekt opp mot hiten «Hallo», og sammen med Dutty Dior blir det nesten litt overtenning på scenen. Men det må være lov når man leverer et så forrykende show til et gira Bylarm-publikum.

Ida Eline Tangen, musikksjef

Dwaal

Bylarm dreier seg jo om oppmerksomhet. Aller helst skal artisten ha oppmerksomheten til stressa, utålmodige, blaserte og sensasjonshungrige publikummere umiddelbart. I hvert fall den delen av publikum som kalles bransje. For all del – det er jo strengt tatt hva popmusikk handler om; å fenge mange fort. Det er helt greit det. Samtidig kan det kjapt gå på selvrespekten løs hos all «se hva Sigrid har fått til»-popen som florerer på både Bylarm og andre arenaer.

Dwaal er den rake motsetning. Kanskje bortsett fra at det svinger noe avsindig – etter hvert. For Dwaal tar seg tid. Masse tid. Som et godt DJ-sett tar de seg tid til å bygge både opp og rundt omkring. Riktignok er det slik det «skal gjøres» når man spiller «sludgy post-doom», men musikken deres er uansett forfriskende både på Bylarm og andre sammenhenger. Det handler om å dvele, og der er Dwaal fordømt gode. De skaper en salig smørje det røres sakte i.

Det bekmørke og grovkornete harmoniserer smakfullt med det lekkert atmosfæriske. Penselstrøkene er brede, men med flust av detaljer. Når det er som heftigst gir de seg ikke, tvert imot holder de på det enda en god stund. De dveler ved og med det beste, uten å miste meg. Jeg vil bare bli der.

Ruben Gran, musikkprodusent

B-Boy Myhre

B-Boy Myhre er en av de mest interessante norske låtskriverne akkurat nå. Han beskriver både hverdagslige og komplekse situasjoner og følelser på en helt unikt nøyaktig måte. Oslo-rapperen er for de mest interesserte kjent som Cezinandos høyrehånd på scenen, og som produsent for både sistnevnte, KingSkurkOne og Martin Hazy. Myhre har i tro første gang på bransjefestival-stil kun fire utgitte singler i strømmetjenestene, noe som kan gjøre det vanskelig å få med et glissent Rockefeller på festivalens første dag.

Myhre har dog en interessant tilstedeværelse på scenen og et bevegelsesmønster som står til universet han presenterer. Det er keitete kult og modent umodent, tro til både beats og tekster. Det kan imidlertid virke som rollen som sidekick er godt innarbeidet og Myhre har fortsatt en vei å gå for å bli stjerna på sine egne konserter. Det er en avansert kunst å fore et publikum, som ikke avgir verken bevegelser eller lyd, med energi fra scenen.

Pakka B-Boy Myhre serverer er likevel i høyeste grad på plass, og det fenger og etterlater et ønske om å se mer. Myhre er akkurat passe trendy og perfekt ikke-synkronisert med det aller mest populære, noe som gjør han til en sterk artistdebutant som vi gleder oss til å se og høre mer fra i tiden som kommer.

Adiele Arukwe, musikkprodusent

Dutty Dior

Forventningene til Jessheims nye urbane sønn er store. Etter et år med to albumutgivelser, superhiten «Hallo», samt nominasjoner og priser ved de to aller største utdelingene i landet, P3Gull og Spellemannprisen, har Dutty Dior mildt sagt markert seg både hos den norske musikkbransjen, men også blant folk flest.

Duttys musikalske verden er mørk og følelsesladet. Produksjonene er til tider forvrengte og forstyrrende. Andre ganger fløtemyke og supertighte. Det er en herlig kombinasjon av skittent og rent, hardt og mykt, sint og sårbart. Elementer som dessverre ikke kommer like godt frem på scenen som på strømmetjenestene. Lydene, som står frem i svært gode produksjoner på headset, flyter mer over i hverandre i konsertlokalet. Det samme gjelder Duttys tilstedeværelse som artist, som er mye mer anonym og beskjeden live enn i studio.

Kristoffer Eriemo, som han egentlig heter, tilføyer ikke nødvendigvis noe nytt, men det han leverer, leverer han så utrolig bra. Selv om oppskriftene er gamle føles innpakningen både ny, fresh og unik – spesielt i en norsk sammenheng. Dutty Dior kan virkelig bli emo-R&Bens fremste artist om hitsinglene fortsetter å komme og scenepersonligheten får blomstre.

Adiele Arukwe, musikkprodusent

Sei Selina

Etter jeg hørte Sei Selina spille live hos Christine på onsdag, gledet jeg meg litt ekstra til liveopplevelsen på Bylarm. Og Sei Selina skuffet ikke! Med en stødig og varm vokal, smittende energi fra scenen og låter det var umulig og stå rolig til, er dette en konsert jeg kommer til å huske.

Scenetilværelsen og publikums kontakten var på topp, og på et tidspunkt sto hun midt i publikum og sang og danset! Låten «R.I.P in real life» var et høydepunkt for min del, men jeg gleder meg også til fremtidige slipp fra pop og R&B-artisten, for her var det flere låter jeg ser frem til å putte inn i spillelistene.

Nina Gjertsen, programleder

Daufødt

Det sikreste tegnet på en vellykket punkrock-konsert: «nakkekrage» i søkeloggen på Google dagen etter. Etter lengre tid med mye hype fra både bransje og etablerte punkband som Honningbarna og Sløtface, og ikke minst Månedens Urørt-kåring, var jeg mildt sagt spent på å se de fargerike punkerne i Daufødt live for første gang.

Med fare for å høres 100 år gammel ut: det var full trøkk fra første brøl til siste energiske gitarriff. Daufødt mestrer melodisk punk på imponerende vis og har en tilstedeværelse på scenen som oppmuntrer til headbanging hos selv de mest stillestående av oss.

Anna Nor Sørensen, programleder

Mer øyegodt fra Bylarm