Disse konsertene må du se på Øya

Denne uken arrangeres Øyafestivalen på Tøyen. I den anledning har vi laget en lydløype der P3s musikkjournalister anbefaler én konsert hver.

Ali Soufi. Foto: Privat
Ali Soufi. Foto: Privat

Run The Jewels

Vindfruen, torsdag 16:35.

Det kiler i magen av å tenke på at Run The Jewels stiller opp i Tøyenparken med låter hentet fra to meget sterke hiphopelektro-befengte album. Forventningene blir ikke mindre etter et Youtube-søk som bekrefter gnistrende scenekjemi mellom rapperne EL-P og Killer Mike. Run The Jeweles er den sterkeste hiphopbookingen på årets Øya-plakat, og jeg håper setningen “hvor var du da Run The Jewels fikk Øya til å gå ape shit?” blir en realitet i etterkant av opptredenen.

Ali Soufi

“Close Your Eyes (And Count To F**k)” ft. Zack de la Rocha

Jørgen Hegstad. Foto: Erlend Lånke Solbu, NRK P3
Jørgen Hegstad. Foto: Erlend Lånke Solbu, NRK P3

Hookworms

Hagen, fredag 17:25.

Støyrockbandet Hookworms fra England virrer på best mulig måte mellom droning, punk, Velvet Undergroundsk pop og psykedelia. Allerede kjent som et av hjemlandets beste liveband, og i et Øya-år med nokså få spennende rockbookinger er dette et klart høydepunkt.

Jørgen Hegstad

“The Impasse”

Marie Komissar. Foto: Kim Erlandsen, NRK P3
Marie Komissar. Foto: Kim Erlandsen, NRK P3

ILoveMakonnen

Hagen, fredag 19:20.

Makonnen Sheran ble kjent over natta da Drake la et vers på hans “Club Going Up On A Tuesday” og fikk klubber til å gå opp de aller fleste dager i uka for et år siden. Han har levert en solid mengde låter siden dette i samme sløye krysning mellom r&b og rap, men dette er nok låta som har fått han booket til Øyafestivalen. Stilen hans er rå og karakteren ILoveMakonnen virker svært interessant og enten blir dette konserten ALLE prater om i etterkant fordi det ble så fett, ellers så blir det konserten ALLE prater om hvor dårlig var (som Future i fjor). Uansett: Har du ikke vært på den, så kan du ikke prate om den.

Marie Komissar

“Tuesday”

Trine Aandahl. Foto: Privat
Trine Aandahl. Foto: Privat

Bendik

Amfiet, lørdag 16:05.

Bendik lager musikk som kaller frem sterke følelser, og dette blir ekstra tydelig når Silje Halstensen og bandet hennes står på scenen. Konserten deres under by:Larm tidligere i år er en av de mest overveldende jeg har opplevd. De hjerteskjærende låtene ble presentert i gitartung innpakning, og traff som en knyttneve i magen og hjertet. Det virker som Halstensen kommer i kontakt med en slags urkraft når hun står foran publikum; hun har en formidlingsevne av de sjeldne og trollbinder ved hjelp av ekstrem innlevelse i musikken og glassklar vokal mot et buldrende lydbilde. At hun nå skal spille på Øyas største scene er både velfortjent og en milepæl. Anmeldelse fra by:Larm her.

Trine Aandahl

“Mørket føles mørkere”

Ruben Gran. Foto: NRK P3
Ruben Gran. Foto: NRK P3

Ride

Amfiet, torsdag kl 19:15.

I en tid hvor shoegaze-referansene stadig dukker opp hos nye band, er det en sann velsignelse å få muligheten til å oppleve en av disse gjenforente pionérene på en scene. Ride er et nydelig kapittel i britisk musikkhistorie, med melodier i sukkerlake på tjukke underlag av grumsete overdådige gitarer. Forhåpentlig skal de praktisere det i Tøyenparken også.

Ruben Gran

“Vapour Trail”

Mari Garås Monsson. Foto: NRK P3
Mari Garås Monsson. Foto: NRK P3

Silvana Imam

Torsdag. Hagen. 17:25.

Sverige leverer sterkt på rapscena om dagen, og Silvana Imam er en av de råeste! Står utvilsomt igjen som et høydepunktene på Bylarm tidligere i år, og rapperen er et absolutt må-se på Øya! Tøyenparken kommer til å koke når Silvana inntar scenen torsdag og overbeviser fra første sekund med et show som kommer til å bli både frekt, uredd, politisk, fengende, tungt og sykt fett! Anmeldelse fra by:Larm her.

Mari Garås Monsson

“Tänd alla ljus”

Mats Borch Bugge. Foto: NRK P3
Mats Borch Bugge. Foto: NRK P3

Vince Staples

Sirkus, lørdag 18:35.

Long Beach og Compton fostrer fremdeles de beste rapperne, og alle bør eh… stifte bekjentskap med Vince Staples derfra. Med det tidvis glitrende albumet Summertime ‘06 i bagasjen, tar med seg mye bass og tunge beats til Øyafestivalen. Beefen med Tyler, The Creator er skrinlagt, mens sceneenergien fra Odd Future er kopiert. Staples kombinerer høyt energinivå og autoritet på scenen – ved siden av Kendrick Lamar, er han en av de bedre med two decks and a microphone.

Mats Borch Bugge

“Norf Norf”

Amund Grepperud. Foto: Nadia Frantzen, NRK P3
Amund Grepperud. Foto: Nadia Frantzen, NRK P3

Father John Misty

Vindfruen, torsdag 20:20.

Joshua Tillmann likte aldri døpenavnet og ble lei av å kalle seg J, som han sang på debutplata under sitt nye artistnavn for tre år siden. I vinter fulgte han opp med et av årets beste album, der det svære lyriske universet hans blir backa av folkete rock og pop som tidvis minner om singer/songwriterne Randy Newman og Harry Nilsson. I konsert er han totalt tilstede og har en intens innlevelse i låtene. Det er ikke mange som legger seg på rygg i fotograva under åpningslåta til BBCs opptak fra Glastonbury 2015. Scenepersonligheten hans er også tidvis veldig morsom, innimellom på en egenartet spydig måte. Første gang jeg møtte standupkomikeren mellom låtene likte jeg ham ikke, men jeg gleder meg voldsomt til å sjekke ut både låt- og vitsematerialet på Øyakonserten.

Amund Grepperud

“I Love You Honeybear”

Christine Dancke. Foto: Mille Frømyhr
Christine Dancke. Foto: Mille Frømyhr

SOPHIE

Hi-Fi Klubben, fredag 20:25.

Det er ikke alle som kan skryte av å tilføre verden noe nytt på musikkfronten, men SOPHIE er en av få som virkelig har lagt alle konvensjoner til side og skapt sin egen verden (riktignok sammen med gjengen i PC Music som han er affiliert med). Lek med lyd, rytmer og tekstur er stikkord for musikken hans, som du finner i alt fra kunstinnstallasjon til McDonalds-reklame. Den mest sukkersøte pop møter den mørkeste, britiske klubb i vill eufori. Høres kanskje rart ut, men er SÅ gøy.

Christine Dancke

“Lemonade”

Jørn Kaarstad. Foto: NRK P3
Jørn Kaarstad. Foto: NRK P3

Bad Religion

Vindfruen, torsdag 18:15.

Et av de viktigste og mest respekterte punkrock-bandene den amerikanske SoCal-scenen har oppfostret. I over 30 år har Bad Religion levert kjapp, intelligent og samfunnskritisk punk. Bandlederne Greg Graffin og Brett Gurewitz blir ofte referert til som “punkens Lennon og og McCartney” og det er lett å forstå hvorfor. Bad Religion er i en egen klasse hva angår låtskriving og meloditeft og er også ansvarlig for å ha innført vokalharmoniene i punken!

Jørn Kaarstad

“Los Angeles Is Burning”

Wolfgang Wee. Foto: Kim Erlandsen, NRK P3
Wolfgang Wee. Foto: Kim Erlandsen, NRK P3

Chic ft. Nile Rodgers

Amfiet, onsdag 21:30.

Chic er uten sammenligning det største og viktigste bandet Øya har å by på i år. Med den evigunge gitaristen og låtskriveren Nile Rodgers i spissen, som fikk sin velfortjente revival via Daft Punk i 2013, skrev New York-bandet musikkhistorie på 70- og 80-tallet med sine (fortsatt) verdenskjente discohits. Siden da har låtmaterialet deres blitt covret, samplet og remikset av tusenvis av artister i alle sjangere og tidsepoker, men den absolutt viktigste er og blir samplingen The Sugarhill Gang gjorde av «Good Times» til «Rapper’s Delight» i 1979, en låt som er anerkjent som den første store populariserte hip-hop-låten i statene og verden over, og som på mange måter ble en døråpner for hiphopens vekst og popularitet på 80-tallet. Er du glad i disco, house, hiphop, soul eller rnb, så er dette et must å få med seg.

Wolfgang Wee

“I’ll Be There”

Mer fra Øya