Rapperen er hedret i form av Edvardprisen som deles ut av norske komponister, tekstforfattere og musikkforlag gjennom organisasjonen TONO.
– Det er mildt sagt gjevt, tusen takk! Skriver Pål Tøien på sin Instagramprofil, hvor gratulasjonene renner inn:
– Sangen har gitt meg utrolig mye trøst, jeg har slitt lenge med depresjon og «Styggen på ryggen» minner meg om at jeg ikke er alene om å ha det vanskelig. Skriver en av mange i kommentarfeltet.
OnklP mottar en pris i kategorien tekst til musikk for arbeidet han la ned på «Styggen på ryggen». Rett under bildet leser du juryens begrunnelse.
Et mildt sagt begivenhetsrikt år
2014 var et særdeles godt år for rapperen. OnklP & De Fjerne Slektningenes album genererte to Spellemann-nominasjoner, to P3 Gull-priser, masse oppmerksomhet rundt et tabubelagt tema og en av de flotteste P3 Spanderer-innspillingene som er gjort.
Anmeldelse: OnklP & De Fjerne Slektningene – Slekta II | P3 Spanderer: Se OnklP & De Fjerne Slektningene fremføre «Styggen på ryggen» i en kirke midt i Oslo
«Usedvanlig befriende og ufarliggjørende»
Juryen består av komponistene Nils Henrik Asheim (juryleder), Arvid Wam Solvang, Marte Heggelund, Rita Engedalen, Terese Birkeland Ulvo, samt musikkforlegger Jan Stefan Bengtsson.
Her er begrunnelsen:
«Pål Tøien er under sitt artistnavn OnklP for lengst blitt en etablert ordkunstner i det norske rap-miljøet. Tøien har opplevd stor suksess med flere av sine album og låter, og er velkjent gjennom sine mange samarbeid med andre artister.
Det er imidlertid sjelden kost å oppleve at den gjengse lytter i skjønn forening med ordførere, helsesøstre og psykologer åpenlyst trykker norske rap-tekster til sitt bryst.
I 2014 ble vi vitne til at «Styggen på ryggen» traff en nerve i folket med sin brutale ærlighet og ramsalte beskrivelse av det innerste, tabubelagte mørket. Teksten setter på sjeldent åpent vis ord på det som både er dypt personlig, men likevel allmenngyldig – samtidig som den er sjangertro krydret med tidsriktige, humoristiske bilder. I et samfunn hvor psykiske vansker blant unge og voksne er et økende problem, forteller Tøien i enkle men intrikate vendinger hvordan vi kan være vår egen verste fiende. Kanskje enda viktigere gir han en personifisering av angsten, «nerver og drama».
Med OnklP fikk det kjipe et navn. Og om enn så mørkt og ensomt: Det er noe usedvanlig befriende og ufarliggjørende når hele Norge – ung som gammel – stemmer i at «Styggen på ryggen» er blitt en av våre nærmeste.»
