Stargate - "Folk er fake" feat. Unge Ferrari, OnklP (låt)

Ekte vare

Singelen “Folk er fake” viser at Stargate fortsatt henger med 20 år etter startskuddet.

Fra å produsere det undervurderte debutalbumet til r&b-artisten Noora Noor på slutten av 90-tallet til global anerkjennelse til å lage en rolig låt for sommeren med Unge Ferrari og OnklP – samtidig som de fortsatt har den ene foten godt plantet i relevante leirer over dammen. Ringen er, på sett og vis, sluttet for Stargate.

Ser en ukegamle og rånevennlige “1Night”, forløp-singelen som blant annet er gjestet av en de aller mest trendy rapartistene der ute akkurat nå (21 Savage, ja), og blodferske og vibbevennlige “Folk er fake” med et kledelig samarbeid mellom de nevnte norske artistene, jobber Stargate nå rundt i et mørkere lydbilde enn vi vanligvis er vant med fra duoen.

Og det er jo egentlig bare en styrke. 20 år etter startskuddet viser Mikkel S. Eriksen og Tor Erik Hermansen at de har klart å utvikle seg, og sånt er gledelig, fordi især urbanprodusenter har som oftest ikke en kurve som nødvendigvis alltid peker oppover etter såpass lang fartstid.

“Folk er fake” – en nedpå, men *kremt* fremoverlent raplåt med et av årets mest sitatvennlige refrenger – plukker opp tråden fra “1Night” og blir på en måte ringvirkningene av det som skildres i sistnevnte låt. Og man trenger ikke å lese mellom linjene her for å skjønne hva låten handler om (selvforklarende tittel, der altså).

Sporet starter som en behagelig, synthete vekkerklokke som sniker seg rundt øregangene med tilhørende adlibs og fresht refreng om freshe ting innimellom alvoret fra Unge Ferrari før han legger ned det første verset. Så følger et krystallklart a la ultra hd-vers fra OnklP hvor han tegner bilder som regelrett er umiddelbare, som flinke rappere gjør, og ikke minst morsomme (“helt hvit outfit som Puffy”).

Så ruller det drømmende og digge sporet organisk ut mens man blir sittende og reflektere litt, nynne med og rulle hodet mens museviseren søker etter repeat-knappen. Sheesh. Bra greier, altså.

Ali Soufi-Grimsrud