«Shit, jeg kan ikke tro at hun er 15 år».
Kommentaren kommer fra en publikummer etter at Emma Steinbakken har spilt sin aller første konsert under Bylarm-festivalen. Med låter om kjærlighet og ungdomstid har hun akkurat fylt John Dee i Oslo med en stemme så kraftig at det ikke er rart folk stiller seg spørrende til den unge alderen.
Tidligere på dagen møter vi 15-åringen fra Jessheim på kontoret til PR- og agentbyrået Little Big Sister (Karpe, Cezinando), som tok Emma under vingene i fjor.
– Jeg har vært ganske rolig til nå, men i dag går jeg og smiler for meg selv, og gleder meg, forteller hun.
I det siste har hun ikke fått sove om kvelden fordi hodet har vært for opptatt av å se for seg hvordan det blir å spille konsert. Det er vanskelig å slappe av når det er så mye gøy som skjer.
Emma Steinbakken spilte sin aller første konsert under Bylarm-festivalen. Foto: Tom Øverlie.
Hektiske hverdager
Planen var å slippe den første singelen uten å lage mye oppstyr, men på drøye tre måneder har Skinny Days-produserte «Not Gonna Cry» allerede rukket å passere 3.7 millioner avspillinger på Spotify. Singelen sikret seg også anerkjennelse hos ringreven Ina Wroldsen, og hun er langt fra den eneste som har rost Emma opp i skyene.
– Det er veldig gøy med alle tilbakemeldingene, alle er jo så snille. Ting har endret seg veldig etter «Not Gonna Cry», jeg har fått flere muligheter, forteller Emma ydmykt.
Ute skinner sola og gatene myldrer av festivalklare folk. Egentlig skulle Emma vært på skolen nå, men å spille på Norges største bransjefestival er heldigvis grunn nok til å få gyldig fravær.
Det er hektiske hverdager for den unge artisten, spesielt når det skjer mye i Oslo. Å løpe til toget etter skolen skjer stadig vekk og det blir ofte sent på kvelden før hun er hjemme igjen.
– Til tider er det ganske mye, for nå gjelder det på skolen også. Samtidig som at jeg har så lyst til å være her. Det er kjipt når jeg må takke nei til muligheter på grunn av skole og lekser.
Hva kommer først da, skolen eller musikken?
– Dette må du ikke si til mamma, men jeg synes jo musikken, og så skjønner jeg jo at jeg må fullføre grunnskolen hvert fall.
«Shit, dette her kan bli noe»
Emma har sunget så lenge hun kan huske og artistkarrieren startet med den klassiske drømmen om å bli popstjerne. Etter hvert som hun ble eldre innså hun at dette var en drøm hun på ingen måte var alene om.
– Det ble til en fjern drøm. Hvem vil ikke bli popstjerne, liksom?
I 2017 fikk spilte hun hovedrollen som Annie da den kjente barnemusikalen ble satt opp Ullensaker Kulturhus i Jessheim. På dette tidspunktet tenkte Emma at om det ikke skulle bli noe mer med musikken, så skulle hun uansett jobbe i underholdningsbransjen. Denne holdningen endret seg fort etter første studiobesøk.
Sommeren før «Annie»-oppsetningen møtte hun nemlig hennes nåværende manager, Guttorm Raa, på en sommerfest der hun fremførte et par låter. Etterpå kom de to i snakk og Guttorm skulle bli hennes billett inn i musikkbransjen.
– Da vi hadde vært i studio og jeg fikk tilbakemeldinger var vel første gangen jeg tenkte at, «Shit, dette her kan bli noe». Nå er jeg veldig sikker på det jeg driver med, sier Emma.
Kjærlighet er et tema som går igjen i låtene til Emma Steinbakken. Foto: Tom Øverlie.
Den gode gamle kjærlighetssorgen
For tida er hun mye i studio med Ole Torjus, best kjent fra produsentgruppa Rytmeklubben og for å ha produsert Cezinandos Noen ganger og andre, som han vant Spellemann for. Cezinando er en av artistene Emma lar seg inspirere av, spesielt tekstmessig.
– Jeg elsker musikk som får meg til å føle noe. Det er det jeg prøver å få til med min egen musikk også.
Men hva skiller deg fra andre artister?
– Jeg vil bare være Emma Steinbakken, som jeg er. Det er jo ingen som er som meg, så sånn sett blir det annerledes uansett. Jeg har lyst til å lage noe nytt, noe som ikke er der ute allerede.
Selv om mange nok vil kalle det hun har gitt ut til nå for pop, er det viktig for 15-åringen å ikke sette seg selv i en bås.
– Jeg har låter som er ganske annerledes og som man kanskje ikke hadde funnet på topp 50-lista. Musikken min er veldig meg. Jeg skriver jo om ting som opptar meg, som jeg opplever og føler på.
Hvilke temaer går igjen?
– Det er jo mye kjærlighet, da, sier Emma lattermildt og smiler forsiktig.
Kjærlighet ja. Et omfattende tema som spenner om så mangt, inkludert den gode gamle kjærlighetssorgen. Er kjærlighetssorg virkelig så vondt når man «bare» er 15 år gammel?
«With paranoia and painkillers
Washing away all these feelings»
Men når Emma synger om å gå til skolen med et knust hjerte, eller å ligge på soveromsgulvet og gråte over noen som mest sannsynlig ikke er verdt tårene dine, er det ikke vanskelig å mimre tilbake til den første kjærlighetssorgen. Og så innser man fort at det gjorde minst like vondt da som det gjør i voksen alder.
For kjærligheten og dens konsekvenser er universelt, uavhengig om man er 15 eller 45.
