Åtte. År. Det er åtte år siden Body Talk-trilogien som forandret dansegulvet for alltid ble gitt ut. Robyn har en evne til å snu det triste om til noe som får deg til å danse inn i en tårevåt klubbkveld, mest kjent gjennom låtene «Dancing On My Own» og «Call Your Girlfriend». Alle oder til hjerteknuste individer.
Singelen «Missing U» viste seg først frem i minidokumentaren «A Message To My Fans» utgitt et par dager før singelslippet, hvor Robyn naturlig signaliserer savnet mot fansen, som aller best kan beskrives som gjensidig.
Med Body Talk friskt i minnet putter Robyn fortsatt en pulserende varme inn i tomrommet som kun har vært holdt ved like i form av små samarbeidslåter her og der, sammen med den uoffisielle «Honey» som plutselig dukket opp i rulleteksten i TV-serien Girls. «Missing U» er ingen umiddelbar hit, men er først og fremst en «grower» fremfor en «shower».
Trofaste produsentkompis Klas Åhlund og Metronomys Joseph Mount bringer de gjennomtrengende synthene på bordet i kjent Robyn-stil i et intenst øyeblikk av tungt og troverdig savn. Sunget med en kraft bare Robyn kan for å trenge gjennom oss, som om det skulle stått på livet.
Ensomt, men samtidig ikke. Selv hvor alene Robyn enn må være, oser det ironisk nok sjukt lite ensomhet av det meste hun lager. Det relaterbare – og spesielt i denne konteksten – i anledning hennes første «ordentlige» singel siden 2010, skaper en slags kollektiv følelse av at det er helt ok å grine på dansegulvet, så lenge du kan danse rævva av deg samtidig. Det er godt å ha deg tilbake, Robyn.
Marit Johansen
