-
- Dette er: SUPERORGANISM
- De er et åttemanns-band (altså en oktett) med røtter i England, Australia, New Zealand, Japan og Sør-Korea.
- Vokalist Orono Noguchi er nå 18 år gammel, mens resten av bandet er i 20- og 30-årene.
- Hun er også den eneste som ikke går etter et kallenavn. Resten av bandet går under navnene Harry, Emily, B, Robert Strange, Ruby, Soul og Tucan.
- Bandet ble dannet da Orono møtte The Eversons (altså Harry, Emily, Robert Strange og Tucan) møttes under en konsert i Japan, hvor de fant tonen ved å vise hverandre «memes».
- De ble venner gjennom internett, og det er slik musikken også har blitt laget, som enklest kan betegnes som indie pop.
- Musikken har de lagd siden januar 2017. Låta «Something For Your M.I.N.D.» ble lastet opp på Soundcloud da, som ble sendt i en mail til eksempelvis musikkbloggen Gorilla vs. Bear. Det spredte seg blant annet derifra.
– Vi er et definitivt et produkt av internett-æraen.
Tucan fikler med skjegget mens han reflekterer over tilstanden til han og resten av band-kollektivet Superorganism. På 14 måneder har de gått fra å dannes til å bli ett av de viktigste og mest omtalte bandene akkurat nå. Det var synlig på by:Larm i går, da bandet fylte Blå til randen med nysgjerrige bransjefolk og alminnelige festivalgjengere.
«Skype-middager»
Du kan trygt si at Superorganism jobber utradisjonelt. For de fleste musikere ville det normale vært å spille inn en låt sammen i studio. Disse åtte menneskene ble derimot kjent med hverandre over tid gjennom å henge på ulike musikkforaer og chatterom på nett. Etterhvert begynte de å sende lydfiler til hverandre for å samarbeide om låter fra sine respektive land.
De begynte å ha «Skype-middager», der de lagde en gruppe-videochat og spiste middag eller frokost sammen, avhengig av tidssonen. Selv da det nå rykende ferske debutalbumet var ferdig innspilt hadde ikke alle møtt hverandre rent fysisk.
– En gang i september bare hang jeg på kjøkkenet vårt i London, og plutselig kommer Soul inn og sier «hei Orono». Det var merkelig, forteller Orono.
Selv om de nå alle bor sammen i et hus i Londons østlige del, har ikke arbeidsmetoden forandret seg.
– I stedet for å gå inn på hverandres rom for å diskutere musikken vi lager, er det fremdeles slik at vi i stedet sender meldinger og filer til hverandre slik vi gjorde da vi bodde i forskjellige land, forteller Tucan.
Ryktebørs
Dette har ført til en bølge av oppmerksomhet. Superorganism har vært med i kampen om å vinne BBCs Sound of 2018-kåring – som Sigrid vant – og Rolling Stone mener debutalbumet deres som kom denne uka er ett av de viktigste i år. Det er bare selve toppen av isberget av presseomtaler og spådommer for bandet.
På et tidspunkt gikk det til og med rykter om at dette bandet var et sideprosjekt av Kevin Parker i Tame Impala eller Damon Albarn i Gorillaz. I andre sammenhenger har for eksempel Frank Ocean vist sin støtte til bandet.
– Noe sånt er jo noe alle skulle ønske skjedde dem. Det er kult å bli anerkjent av folk man ser opp til, sier Soul.
Han føler seg sikker på hvorfor Superorganism sin musikk har fått så mye oppmerksomhet på kort tid.
– Det er en frisk og kul sound som er et resultat av alle de ulike personlighetene og bakgrunnene våre. All kulturen vi tar til oss kommer fra internett også, som memes. Jeg tror det er en stor del av kunsten og en måte å uttrykke seg på i dag, sier Soul.
– Låtene er jo fengende pop, og det er noe folk blir hekta på, sier Tucan.
Elsker norsk musikk
Før de kom til Norge hadde de ikke hørt om by:Larm, selv om de skjønner at det er en viktig festival. Orono, på sin side, er bare gira for å i det hele tatt være her.
– Jeg elsker Skandinavia, sier hun med stort engasjement.
– Skandinavia er som Europa minus alt det dårlige. Det er så fint og rent her, og alle er hyggelige og høflige og snakker engelsk. Jeg har så lyst til å en gang bo i Nord-Norge i en koselig, liten hytte.
Det er tydelig at Norge fascinerer dem. Orono blar i en utgave av «Klatremus og de andre dyrene i Hakkebakkeskogen» som ligger på bordet ved siden av, tidvis oppslukt av tegningene og typografien. Hun spør spent om hvor man kan finne «fast-uh-lavensbulle», og blir lang i maska når hun får vite at fastelavn er over for i år. Samtidig innser de to andre at de er i landet som huser noen norske favorittartister.
– Todd Terje er én av mine favorittprodusenter. «Inspector Norse» er blant de beste låtene noensinne. Jeg elsker også Lindstrøm og generelt space disco-sjangeren, sier Soul smilende.
– a-ha er norske, er de ikke, spør Tucan.
– De er fantastiske! Og ikke bare «Take On Me», men også Hunting High And Low.
Med bare noen timers søvn på øyet er de beredt på å myke opp stive, norske festivalgjengere. Det kan til og med hende at Orono begynner å gråte, uten at hun helt vet hvorfor. Det bare skjer, forteller hun.
Dere synger jo om at «alle vil bli berømte». Er det noe dere selv ønsker å bli?
– Vi har bare lyst til å lage musikk. Om berømmelse er et bi-produkt av det, så får det bare være, sier Soul.
