Først og fremst ofte smakløs hitliste-generator, dernest høyst habil hiphop-produsent: I 2013 kan det være lett å glemme at will.i.am leverte melodiøse og solide bidrag til sistnevnte sjanger.
Han er mannen bak alt Black Eyed Peas foretar seg og var dermed leverandøren bak – tro det eller ei – to gode plater fra gjengen (pre-Fergie). I dag er Black Eyed Peas nådeløst kalde, skrudd til for nå høyest mulig listeplasseringer ved hjelp av popdance-elementer smittsomme som aggressiv hjernehinnebetennelse.
Derfor er det ikke overraskende at will.i.ams fjerde soloalbum består av akkurat det dagens BEP er bygd på: Kommersielle ambisjoner tredd utenpå kontemporære popelementer. Alt fra trap-inspirerte spor – altså snedig hi hat-programmering og artige bassmønstre (“Freshy” med Juicy J) – til stadionpop med oppbyggende synth og drivende basslinje i samarbeid med verdens største popfenomen akkurat nå («#thatPOWER»).
«Scream & Shout» ft. Britney Spears:
Men når will.i.am treffer, som han gjør med den spretne elektro-saken “Scream & Shout” med den rehabiliterte popprinsessen Britney Spears, må det applauderes. Produsenten, låtskriveren, sangeren og rapperen viser glimt av kvaliteter som vi vet han har i seg. Ta breiale “Geekin’”, som deler DNA med Jay-Zs “Dirt off Your Shoulder” og skriker etter en rap-remiks – her hører vi en will.i.am som er tro mot sin fortid, da han leverte betydelig materiale til rappere som The Game og Nas.
Ankepunktet – et digert et som sådan – er at det blir for kalkulerende. Det skrider titt og ofte ut i en corny smørje og gjør will.i.am til en parodi på seg selv (“Let’s Go”, “Gettin’ Dumb”). Eksempel: “This Is Love”, en utpreget hook-refreng-hook-låt med gjenkjennelig synth klorer seg fast som et dårlig minne og gjør at man går og nynner på noe man ikke vil nynne på. Forutsigbart – som brorparten av #willpower forøvrig.
Ali R. S. Pour
