Bare synet av 23 spor er utmattende. Men det er også forståelig. Lil Wayne har på sett og vis vært distansert fra rapscenen en god stund, sist gang han leverte et studioalbum var i ‘13. Da er det en del følelser og ideer som må utspilles, selv om louisianeren har levert en jevn strøm av miksteiper de siste årene.
Viktigst av alt: Lil Wayne viser med Tha Carter V at Lil Wayne er uforanderlig. Forskjellen mellom nå og da er at han er noen år eldre og fått enda mer hes stemme – utrolig nok. Det er de samme refleksjonene og samme flyt – ordspill, breking (!), stream-of-consciousness-rapping og lighterlyden som tenner på en joint og påfølgende inhalering. Albumet føyer seg ikke for tidsriktige hiphop-produksjoner. Produksjonene er nesten identiske som de var “sist” – tilgjengelig rapmusikk fra sørstatene med mye følelser, originalt nok til at du blir hektet. Problemet er at platen til tider høres utdatert ut.
Les og: Hvesende Wayne, skjult rapstjerne
Rapperen og levemannen plukker mikrofonen rett opp fra der han sist la den ned, og en 2018-versjon av Lil Wayne tåler tidens tann, i alle fall til godkjent karakter. På Tha Carter V er Lil Wayne sulten på å vise frem “arven” han etterlater. Albumet er dessverre altfor langt og ufokusert til at den føles helhetlig.
Han boltrer og navigerer seg gjennom en relativt stor variasjon av låter, teamet med navn som Minaj, Lamar, Ashanti, også videre. Det er godt håndverk å spore opp her, for all del. Du får melodiske og varme sanger (“Dedicate”, “Don’t Cry”, “Dark Side Of…”, “Start This Shit…”, “Dope New Gospel”), harde og større-enn-livet-låter (“Uproar”, “Mona Lisa”), traptunge saker (“Let It Fly”, “Used 2”) og ballader (“Perfect Strangers”, “Mess”) som radiovennlig poprapspor (“Let It All Work Out”).
Lil Wayne skal for alltid anerkjennes for å være den artisten som en del av dagens rappere, som A$AP Rocky, Migos, Kendrick Lamar, Young Thug, og så videre, har latt seg inspirere av, og 36-åringen er fortsatt den følsomme rebellen vi ble kjent med for herrens år siden. Men det hadde holdt i massevis om daukjøttet på Tha Carter V hadde blitt skåret vekk.
Ali Soufi-Grimsrud
