Selvsagt kjenner vi til – og har latt oss rive med av – megahitene 27-åringen har servert oss opp igjennom årene. Vi vet at hun kan det gamet der. Det er gledelig å høre at Rihanna tar det rolig med de drøyeste injeksjonene av livsbejaende hurra-stemning for å kunne ta seg råd til å lage, kremt, et listeners choice-aktig album.
Rihanna viser fram en mørkere side av seg selv på ANTI, men vokalen skinner. En mer voksen versjon av popstjernen presenteres på hennes åttende album i rekken.
Bort med Stargate, Dr. Luke og Calvin Harris. Ingen EDM eller høyt tempo. Valget kommer muligens til å gå på bekostning av hitlisteplasseringer og en del lyttere som er vant med å høre smash-hits.
Men det er vel ingenting i veien med å prøve seg på en ny sti to hundre millioner solgte album senere. Rihanna, som forøvrig leker vellykket med vokalen, går ut av den berømmelige boksen – selv om andre halvdel av albumet ikke står i stil med første.
ANTI byr på en fin vibe. Albumets første åtte rødvin- og weed-marinerte kutt er fete. Den atmosfæriske følelsen gir meg lyst til å snekre opp en hammock i umiddelbar nærhet.
ANTI er tilgjengelig i Tidal
Indie-r&b-flinkis SZA gjester platens åpner “Consideration”. Den seigtunge beaten glir fint over i ett år gamle og ett minutt lange “James Joint”, en sval ballade som handler om Rihannas favorittsyssel. Dorske, men interessante åttitalls-«Kiss It Better» med skingrende gitar er en tilnærmet perfekt klinelåt, mens tropical house-flørtende “Work” med eks-typen Drake er en luftig og uanstrengt dansegulv-bobler.
“Desperado” er herlig amper og er en fin opptakt til undertegnedes favoritt: Repetative og harde “Woo”. Tåkete “Needed Me” tilbyr en digg landingspute etter å ha mørnet opp trommehinnene rett før. Ballet dempes ytterligere med “Yeah, I Said It”, før den (allerede) mye omtalte Tame Impala-coveren “Same Ol’ Mistakes” kommer på. Ingen supersterk versjon, men uansett helt ok.
Så følger den rolige balladen “Never Ending”, pubsoul-leflende “Love On The Brain” og “Higher” og vel tannløse og andektige “Close to You”.
De schvære stadion-poplåtene får ikke like stor plass her som ellers er tilfellet i katalogen til den rebelske popautoriteten. Pop-r&b-thuginnens ANTI vitner om en kledelig modningsprosess, til tross for noen kjedelige øyeblikk.
Ali Soufi
