– Flammene sto helt til taket

Ukas Urørt har satt fyr på et utested – bokstavelig talt. Les mer om og hør musikken til Kimichi her!

– Den mest skandaløse opplevelsen jeg har hatt som artist var vel da jeg spilte på en veldig merkelig og mislykket klubb i Oslo, som jeg ikke trenger å nevne navn på. Jeg sto og spilte i kanskje to timer, så begynte det plutselig å lukte brent. I løpet av fire sekunder begynte monitoren min å brenne. Flammene sto helt til taket. Dørvakter og bartendere kom løpene mot meg og jeg visste ikke om jeg skulle grine eller le. Det endte med at de kastet vann på monitorene og at brannalarmen gikk, forteller Kimichi.

– Jeg satt timevis og lyttet, klipte og limte.

Han kan med det skryte på seg å virkelig ha satt et utested i fyr og flammer. Kimici er både DJ og produsent og begynte å lage musikk da han fikk en boomblaster av faren og oppdaget hvordan man kunne sample og manipulere musikk. Nå kan han sitte flere timer og lage rytmer og resirkulere lyd helt til magefølelsen gir han tommel opp.

Urørt mener:

Kimichi har over lengre tid vist seg som en av undergrunnens mest produktive og habile produsenter. Med “Devoura” leverer Kim Thanh Ngo lekker franskduftende disco rett ut av Sandefjord.

Dette er Kimichi-låta Urørt har anbefalt denne uka:

 

Kimichi

Navn: Kim Thanh Ngo, bosatt i oslo.
Alder: 28 år
Fra: Sandefjord i Vestfold
Bor: Oslo

Sjekk ut profilen til Kimichi på Urørt!

 

Når og hvordan startet du å lage musikk?
– Jeg begynte å lage musikk da pappa kjøpte en Boomblaster med to kasettdecks til meg. Jeg skrev aldri kjærlighetsbrev, men lagde heller mikser til venner og jenter jeg likte. Jeg begynte virkelig å lage musikk da jeg fant ut hvordan man samplet og kunne manipulere lyd. Jeg satt timevis og lyttet, klipte og limte. Jeg husker også at jeg fant ut at mye av musikken jeg hørte på var sample-basert fordi jeg plutselig hørte originalene. Det endte opp med at jeg ville prøve å gjøre det samme selv, bygge på noe som allerede eksisterte. Jeg var så glad i å klippe og lime at det til slutt ble helt ugjenkjennelig. Nå har jeg også lært meg litt mer om musikkteori, noe som gjør at jeg kan blande ugjenkjennelige samples med synth og andre instrumenter.

Hva er bakgrunnen for at du kaller deg Kimichi?
– Det begynte egentlig med Facebook. Jeg ville ikke ha navnet mitt der så jeg fant opp “Kimichi”. Folk trodde jeg het det og begynte å kalle meg det. Men det har ingenting med grønnsaken og gjøre!

Hva er historien bak låta “Devoura”?
– I sommer dro jeg og hele Proviant Audio på hytta til Thomas Busch (red. anm. vokalist og trompetist i bandet) med utrolig mye musikkutstyr. Vi satt ute i solen med hvert vårt bærbare studio og lagde låter. Vi satt ved siden av hverandre og en dag snakket vi ikke sammen på nesten fire timer – alle var så i sonen på hvert sitt hagemøbel koblet opp med midi-keyboard og det som var. Jeg lagde fem låter den kvelden.

Hele Proviant Audio var jo på hytta, så hvis jeg trengte et trommespor eller noe bass så var alle der. “Devoura” var en av de fem låtene som ble til. Tittelen kommer fra en jente i Sandefjord som driver med cosplay. Jeg var litt forelsket i henne fordi hun turte å være seg selv, så jeg brukte navnet hennes. Jeg blir alltid inspirert av mennesker som gjør det de elsker. Det høres veldig “cheesy” ut men det er sant. Folk som virkelig er seg selv motiverer meg, det gjør at jeg får guts til å fortsette med det jeg gjør.

Hvordan går du frem når du lager musikken?
– Jeg sitter ofte og spiller ting om og om igjen, helt til det faller på plass. Deretter bygger jeg på og legger på flere elementer. Jeg har ofte brukt musikere til å forsterke ideene mine og går alltid etter magefølelsen. De fleste låtene mine har jeg laget med mamma og pappa på kjøkkenet hjemme i Sandefjord. Jeg sitter ofte med headsettet på ved kjøkkenbordet, mens de løper rundt i huset. Når jeg har spillefri drar jeg ofte hjem til Sandefjord, spiser Pho og lager musikk.

Hvordan vil du selv beskrive musikken du lager?

– Jeg tror mye av grunnen til at jeg kom inn i denne sjangeren var fordi jeg oppdaget fransk filther-house på MTV på slutten av nittitallet. Jeg husker jeg satt i flere timer å ventet på at Daft Punk, Modjo eller Stardust skulle spilles. Når jeg ble eldre laget jeg mye hip Hop, hvor man bruker samme teknikk; trommer, samples, bass og synth. En vakker dag bestemte jeg meg for å sette opp tempoet, og vips så ble mesteparten til disko. Dette karakteriserer det man kaller for french touch eller fransk house, og må ikke bli forvekslet med ny fransk house som for eksempel Justice, Sebastian eller Oizo.

 

Hva er det mest interessante som har skjedd i karrieren så langt?
– Alle menneskene jeg har møtt! Alle som har gitt meg en sjanse til å spille på alle de stedene jeg har spilt. Alle som kom på konsertene mine på Slottsfjell-festivalen. Diskorama-kollektivet er også noe av det mest interessante. Vi ble en gjeng som fant hverandre fordi vi hadde samme visjoner med hver vår karriere. Det er det Diskorama handler om – å videreføre vår tolkning av beats, disko og elektronisk musikk. Magefølelsen bestemmer og Diskorama er blitt en plattform for alle artistene som er knyttet opp til oss. Der vi kan lage akkurat det vi vil, uten at noen skal peke på oss og fortelle hva slags musikk vi må lage for å få opp salget. Akkurat nå så er Diskorama er et kollektiv bestående av Thomas Busch, Ralph Myerz, Bendik Baksaas, Mathias Stubø og en grafisk designer som heter Kevin Martinsen. Kevin produserte «crasseux» på Urørt sammen med meg under navnet “Lo Freq» og er også produsent når han gidder. Kevin tegnet også det første Dreamon (MrA) albumcoveret.

Hva gjør du til vanlig?
– Helt frem til sommeren som var så jobbet i et av Norges beste IT-selskaper, Comtech, i Larvik.
Der fikk jeg lov til å høre på musikk hver dag mens jeg jobbet fra ni til fire. Jeg satt dag ut og dag inn og kom opp med ideer til låter og DJ-set. Nå jobber jeg i Eplehuset.

Hva er dine inspirasjonskilder?
– Noen av mine største inspirasjonskilder er soul og disco boogie fra sent på 70-tallet og den magiske overgangen til 80-tallet. Ellers digger jeg hip hop som ligger litt bakpå fra nittitallet. Mine favorittband er Joy Division, B.T Express, Dj Leacy, Bonobo, Whitest boy alive, Mayhem, J. Dilla, Madlib, A Tribe Called Quest, Nina Simone – lista stopper aldri.

Hva skjer fremover? Noe spennende på gang?
– Jeg har begynt på en EP som skal bli ferdig i januar eller februar. Jeg jobber også med et par utgivelser som kun kommer på 12 tommer på Diskorama. Ellers avlaster meg selv fra diskoen og lager hip hop på siden sammen med RSP, Sirius, Pinlig stillhet eller Redon. Jeg produserte også «Vakkert iblant» med Oter, Mats Dawg og Klish på EP’n til Llish som kom for en måned siden.

Har du andre favoritter på Urørt?
– Absolutt! Kappekoff er et ordentlig frisk pust som jeg venter på mer fra. Kine Hjeldnes fortjener også oppmerksomhet. Hun er helt fantastisk. Martine Marbel har også en sangstemme som jeg har lyst til å jobbe med. Charlotte Dos Santos, Reggiebeats og selvfølgelig Ivan Average som setter prikken over i’en for hip hop fra Norge, etter min smak.

Kappekoff har også vært Ukas Urørt. Les saken her!

Hvordan ser drømmegigen ut?
– Det må være et eller annet sted i Japan, New York eller på Folque café i skien med en bag full av mine favorittskiver. På raideren så er det mammas verdens beste-kake og uendelig med Bergbys hamburgere.

Nevn en konkret låt du har blitt inspirert av.
– Modjo med “On Fire”. Lydbilet, grooven og temaet er dødskult. Den er kanskje litt “cheesy”, men for en sinnssyk idé! Dette er et typisk eksempel på French Touch.

Modjo var kanskje et av de kuleste franske duoene på lik linje med Daft Punk. De hadde låter som “Lady” og “Chillin” som nok mange på min alder min husker godt fra MTV. Jeg har også alltid fått gåsehud av Bangalter eller Guy – samleskivene til Roule – Altså Daft Punk før de ble Daft Punk. Phoenix, Sebastian Tellier eller Le Knight Club er også fra samme periode, dette er virkelig en sjanger jeg aldri kommer til å slutte å høre på.

Når hører du ikke på musikk?
– Jeg kan aldri høre på musikk når jeg skal konsentrere meg og for eksempel ha en seriøs samtale med folk, eller når jeg leser noe viktig. Det er helt umulig. Musikk tar alt fokuset mitt.

Når danser du? Hva skal til for å få deg ut på gulvet?
– Så lenge disse tre spiller så kan jeg danse en hel kveld: DJ Leacy med DJ-settet fra Battle Of the Year 2000, Daniel Gude, Dirty Hans på Diskotaket eller Dj Dark Marc i nærheten av to platespillere. Hør dem så skjønner dere hva jeg mener!

Kim_(Foto-av-Kevin-Martinsen)

 

Hva er ditt første musikalske minne?
– Pappa som synger til vietnamesisk folkemusikk. Jeg vokste opp i et hjem hvor det var utrolig mye jam-sessions med kompisene til pappa og vennene hans. Mamma hadde også mange diskoalbum. Michael Jackson var jo selvfølgelig også en stor del av oppveksten min.

Hvordan skjønte du at du skulle bli musiker?
– Når jeg fant ut at man kunne sample eller ta opp lyd. Jeg satt der i så mange timer. Jeg pleide å late som om jeg var syk fra skolen for å spile Age of Empires eller lage musikk. Jeg fikk også veldig gnisten da jeg turnerte med Tarjei Strøm, Fingern Thomas Jensen og Ralph Myerz. Vi hadde jo en rapgruppe også og det var jo superboost for meg, for jeg lærte meg å produsere låter. Vi hørte så mye på Clark Flavour, Uro, Pen Jakke, Klovner og Definite. Produseringen har aldri stoppet siden den gang.

Hvis du kunne valgt helt fritt, hvilken låt skulle du gjerne covret?
Uro – “Ambasadeghetto”

Sjekk ut alle som har vært Ukas Urørt i 2014.