Joshua Tillman har fartstid både som soloartist under eget navn og som trommis i Fleet Foxes – de skjeggete amerikanerne som var blant hovedgrunnene til at folkpop ble aktuelt og populært igjen da de slapp sitt debutalbum i 2008.
Sju år senere gir han ut sitt andre album under aliaset Father John Misty, og bidrar igjen til å revitalisere sjangeren som hadde sin storhetstid på 60- og 70-tallet.
I Love You, Honeybear er et konseptalbum som tar for seg brytningen mellom en desillusjonert oppfatning av verden og mykheten møtet med Den Store Kjærligheten kan tilføre selv det mest skeptiske hjerte.
Tekstene til Tillman er i en klasse for seg. Poengterte, skarpe og overraskende. I utgangspunktet klisjéfylte linjer som «I’ve got nothing to hide for you» er plutselig innenfor når påfølgende setning er «kissing my brother in my dreams» («When You’re Smiling and Astride Me».)
Father John Misty sparer ikke på skytset. Han gyver løs på samfunn og samtid – aller tydeligst i «Bored In The USA», et nådeløst oppgjør med apatien han åpenbart mener gjennomsyrer hjemlandet. Men også utbrudd som «Age-old gender roles, infotainment, capital» («Holy Shit») tegner et bilde av en artist som ikke er komfortabel med rikets tilstand.
Fallgruvene når man slipper bitterheten inn i tekstene sine er mange, men Tillman er en ordsmed, og klarer å formidle både aggresjon og eksistensielle kvaler uten å falle gjennom. Han skriver smarte tekster som tidvis minner mer om hiphop enn folkpop. Problemene er ofte klassiske «i-landsproblemer» og lette å le av – og derfor er Tillmans evne til å være selvironisk heller enn selvhøytidelig avgjørende for det gode resultatet. Dessuten er de skarpe tekstene en fin kontrast til det varme lydbildet. Det hviler en sjarmerende «oss to mot verden»-tankegang over albumet.
33-åringen viser også sine poetiske evner i originale måter å pakke inn kjærlighetserklæringer på. «I Went To The Store One Day», som avslutter I Love You, Honeybear og forteller om Tillmans første møte med kona, er en genuint varm låt, og en av albumets beste, sammen med «Chateau Lobby #4», «True Affection», «Holy Shit», «Bored In The USA» og «When You’re Smiling and Astride Me». Ja, det er vanskelig å plukke ut favoritter.
Det er ikke bare gjennom tekstene I Love You, Honeybear utfordrer folk-rammene. En ting er strykerne og blåserne som preger blant annet singelen «Chateau Lobby #4″. Det er smakfullt, men ikke banebrytende. » På «True Affection» hopper Father John Misty over i et elektronisk univers, med trommemaskiner og hypnotiske synther, mens «The Ideal Husband» er frustrert og skranglete rock.
Selv om de musikalske linjene helt klart strekker seg tilbake til miljøet i Laurel Canyon (hvor også Tillman har bodd frem til nylig) på slutten av 60- og begynnelsen av 70-tallet, opererer Father John Misty i et fyldig og oppdatert musikalsk landskap.
I Love You, Honeybear byr på både nedstrippede, enkle låter og storslåtte komposisjoner. De elleve låtene holder alle høyt nivå, og vil nok sikre Father John Misty innpass på mange årsbestelister når den tid kommer. Han greier jo tross alt å fornye folk-sjangeren gang på gang.
Trine Aandahl
