To av de heiteste rapnavnene vet det å være produktive. Ifølge et intervju rapper Drake gjorde med Rolling Stones ble de elleve låtene som utgjør samarbeidsteipen What A Time To Be Alive med Future gjort unna på seks dager.
Teipen, som stort sett handler om den ekstreme graden av awesomeness de to besitter, er hard. Drake og Future har for øvrig jobbet sammen før, blant annet på «Tony Montana», «Never Satisfied» og «Where Ya At?».
Her er førsteinntrykket av teipen.
PS: Albumet kan høres på iTunes.
1. «Digital Dash»
Atlantas Metro Boomin på produksjonssiden. Bassen smeller, synthklimpringen kiler. Future går hardt inn, forteller om lyssky business som det ikke betales skatt av. Det kommer fort frem hvem som lar seg påvirke av hvem. Drake høres ut som Future. Kanskje hakket hardere enn det kanadieren pleier å være.
2. «Big Rings»
“We need really big rings, we need some nice things”. En ekte klubbanger. Drake og Future preker om deres ekstremt lojale gjenger, hang til skinnende ting, hostesaft og Sprite. Og så videre. “Man what a time to be alive”- duoens selvrefererende linje om hvor mye fetere det tohodete trollet er enn alle andre i rapgamet ispedd en slags takknemmelighet for situasjonen er nydelig.
3. «Live from the Gutter»
En relativt nedtonet, mørk sak. Pianospilling driver låten framover. Karene er på sin real talk-ting her. Subtile og mindre subtile stikk til eks-kjærester og folk som ikke hadde troen på rapperne. Prat om Billboard-plasseringer og viktigheten av å tjene mer spenn – “the money made me hungry / I’m a savage”, som Future sier.
4. «Diamonds Dancing»
Mange gullkorn på What A Time To Be Alive. Future, en del av den komfortorienterte øvre middelklassen nå, forteller i første refreng at han drikker dyr champagne uten noen grunn. Drake er sur på en dame som ikke gir ham oppmerksomhet. Typisk. Veldig lekker produksjon, for øvrig. Spacey.
5. «Scholarships»
Etter generell suksess for to av de heiteste rapnavnene fortelles det at noe av inntekten blir brukt på luksusweed og dyre klokker. Høste frukter, som seg hør og bør. Started from the bottom, etcetera.
6. «Plastic Bags»
Dyssende stemning, minner om universet til Drake. Pen produksjon. Låten er en ode til hardtarbeidende strippere. Future og Drake bruker mer enn gjerne masse penger i slike situasjoner. Førstnevnte snakker også blant annet om å slå en rekord i pengebruk i strippeklubben. Lifestyle.
7. «I’m the Plug»
Future er dopforbindelsen og Future har de råeste klesplaggene. Drake bruker noe av verset sitt til å snakke skjit om Meek Mill, som han har hatt en pågående beef med en stund. Hypnotisk synthdrag og insisterende hithats.
8. «Change Directions»
Du vet når du er på byen med vennegjengen også drikker dere opp beholdningen til utestedet? Kinkig situasjon. Men Drake og Future har råd – de bare går videre til en annen fest og fortsetter moroa der. “Change Directions” er svevende og produksjonen er egentlig veldig Drake, kunne ha vært på hvilken som helst utgivelse fra kanadieren.
9. «Jumpman»
Elsker kråkelyden her. Produsent Metro Boomin skal ha skryt for å ha levert konsistent på What A Time To Be Alive. “Jumpman” er en referanse til logoen basketlegenden Michael Jordan. Oppover og avsted.
10. «Jersey»
Future får boltre seg solo på “Jersey”, som er et anerkjennede nikk til gjengen hans. Kul låt, føler det blir en forlengelse av sommerens sterke DS2. Referanser til kombinasjonen hissig, amerikansk hostesaft og Sprite.
11. «30 for 30 Freestyle»
Drake er alene i rampelyset nå. Og han leverer bra tekstmessig. Penger, trøblete kår i Toronto, damer, få salgstallene til å fortsette å øke. Produsent 40 Sheibib, som har levert låter i en lang tid for Drake, lager en skikkelig fin låt med få elementer.
Alt i alt: What A Time To Be Alive er en kul, ukomplisert teip med to rappere som viser overskudd. Teipen er ikke rive-seg-i-månen-bra, men er likefullt et bra tilskudd til alle som liker breiale rappere over (stort sett) Lecablokk-harde Atlanta-produksjoner.
Ali Soufi
