– Min oldemor Elise på Hamar forbarmet seg over meg, og sa at jeg skulle få et piano, forutsatt at jeg lærte meg Beethovens «Für Elise» så fort som mulig, så jeg kunne spille den for henne, sier Sandra Kolstad, 2010s andre Ukas Urørt.
URØRT MENER:
«Putt Ingrid Olava og Susanne Sundfør i en blender, tilsett Sandra Kolstads friske stemme, nydelige vokalharmonier, litt piano og rist i vei. Resultatet er «Freudian Slip», ei nydelig popperle som griper tak i deg, og ikke slipper så lett. Se opp for Norges nye poptalent.»
MER OM: Sandra Kolstad på Urørt
– Handler om selvinnsikt
– Jeg leste Freuds «Ubehaget i kulturen», og ble grepet og inspirert, forklarer hun om bakgrunnen til låten.
Kolstad forteller videre: – Sangen handler om selverkjennelse og selvinnsikt, som både kan gjøre godt og vondt. Jeg tror at når man først har oppdaget noe nytt om eller i seg selv, åpner det opp noe, som man ikke så lett kan tette igjen, dersom man skulle ville det.
– Fri improvisasjon
Når hun skriver sanger, forklares det at det blir en selsom, men dog en spennende prosess.
– Jeg sitter gjerne og som regel ved et instrument – ofte et piano – og improviserer. Av og til kan jeg sitte i timesvis uten at noe fast tar form, og det kan være fantastisk i seg selv. Andre ganger skimter jeg raskt konturene av en sang. Det er imidlertid alltid like spennende og utfordrende å skulle gjøre fri improvisasjon til noe mer formfast og permanent.
Sangene mine tar ofte nye vendinger for hver gang jeg spiller dem, rett og slett fordi det er deilig og fint og veldig naturlig å ikke la dem fastne helt, sier Kolstad
Urørt spurte Kolstad om hvordan hun selv ville ha beskrevet sin egen musikk, og hva er det som er hennes karakteristiske, sterke sider.
– Eksperimentell pop. Skeivt og søtt og syrlig og sanselig om hverandre. Jeg har bakgrunn som klassisk pianist og henter nok mer eller mindre ubevisst mye inspirasjon derfra. Samtidig har jeg alltid vært fascinert av og glad i samtidsmusikk og såkalt støy, og jeg henter nok stadig mer derfra. Og selvfølgelig smelter jeg ved lyden av den smidigste popmusikk, innrømmer Kolstad.
Det som karakteriserer meg er nok både stemmen min, og det at låtene ikke er typiske hverken i form eller tonalitet.
– Mye hip hop og gammel soul
Hun har med seg «medvokalist og multitalent Thea Strømme (24), og som regel uovervinnelige Ola Geir Raftevold (26) på trommer og gitar, samt edelstenen Simon Diamond (26) på kontrabass», når hun skal holde konsert, og Kolstad føler at det å bli Ukas Urørt på P3 er blant annet noe av det mest interessante som har skjedd henne som artist.
– Å bli Ukas Urørt er meget interessant. Å spille mye i utlandet, spesielt Berlin og Tyskland, er også stort og spennende. Det aller flotteste er alle de fantastisk interessante menneskene jeg møter langs denne musikkens vei.
Om hva som er hennes inspirasjonskilder, samt hva som roteres på spilleren hennes om dagen, ytrer hun dette: – I det siste har jeg hørt mye på hip hop og gammel soul. De som alltid inspirerer er blant annet Bob Dylan, Beth Gibbons og Portishead, PJ Harvey og Thea Strømme. De inspirerer alle med sin inderlighet.
Hun har også en favoritt blant Urørt-artistene: – Lucy Swann er et stort hurra av en musiker og et herlig menneske, som alltid inspirerer.
– Fantastisk stort kompliment
Fremdriftsplanen til Kolstad er forøvrig snekret: – Fremover blir det album-innspilling, plateselskap-jakt, og flere spennende konserter; en miniturne i Paris denne og neste uke, samt Herr Nilsen med EstherOrkester i mars og John Dee med begavede Siri Nilsen i mars. Til sommeren venter blant annet Slottsfjellfestivalen, det blir storslagent.
Om å bli Ukas Urørt, har hun dette å melde: – Det betyr det som er noe av det aller viktigste for meg her på denne klode, og noe av det aller vakreste jeg kan tenke meg: At musikken min når flest mulig.
Og det er selvfølgelig et fantastisk stort kompliment som jeg mottar med stor ydmykhet og stormende jubel, avslutter Sandra Kolstad, Ukas Urørt på P3.
